ermed kan overvåkingen målrettes i tid og på områder med forhøyet risiko og overvåkingsaktivitetene kan tilpasses tilgjengelige ressurser nasjonalt og innen EU.
Rammeverket for overvåkingen vil bli basert på tre elementer:
- Risiko for introduksjon av infeksjon,
- Spredningspotensialet dersom infeksjon er introdusert og
- Syndrombasert overvåking.
Datagrunnlaget vil være parametre som allerede er innsamlet for andre formål (værdata, miljødata, importdata og syndromdata) slik at kostnadene kan holdes lave.
Veterinærinstituttet vil først og fremst delta innen syndrombasert overvåking. Med syndromer menes i denne sammenheng hendelser som kan opptre på grunn av sykdom. Det kan f.eks. omfatte rapportering av sykdom eller dødelighet, men kan også være forbruk av antibiotika eller annet.
Den syndrombaserte overvåkingen vil identifisere områder og tidsperioder med en uvanlig høy forekomst av slike hendelser. Blåtunge og West Nile virus vil bli brukt som eksempler for å utvikle et generelt rammeverk for syndrombasert overvåking av vektorbårne sykdommer.
Norske data vil bli analysert for å finne tidsperioder, geografiske områder, dyrepopulasjoner med en høyere sannsynlighet for å ha sykdom, analysemetodene kan f.eks. være cluster-analyse og multivariat statistisk prosess kontroll.
Samarbeidspartnere
- DTU-Veterinærinstituttet, Danmark
- Central Veterinary Institute, Nederland
- Veterinærinstituttet, Norge
- Friedrich-Loeffler-Institut (FLI), Federal Research Institute for Animal Health, Tyskland
- Universitetet i Oldenburg, Tyskland
- CODA-CERVA, Belgia
- Universitetet i Bern, Sveits
- Statens veterinärmedicinska anstalt (SVA), Sverige
- Institut National de la Recherche Agronomique (INRA), Frankrike
