Røkteren er, gjennom sine rutiner, tilrettelegginger og prioriteringer, helt sentral for hvordan dyrevelferden blir i praksis. Et godt forhold mellom dyr og mennesker er viktig og påvirkes av en rekke faktorer, deriblant hvor nært knyttet personen føler seg til dyrene sine, synet på dyrs kognitive evner, holdninger til dyr generelt og empati med dyr.

Dyr som har positiv kontakt med mennesker er tryggere og lettere å håndtere, mens mangel på tilvenning til mennesker, samt negativ håndtering med roping og slag, fører til  frykt og økt akutt og kronisk stress og dermed dårligere dyrevelferd. I en situasjon med lite menneskelig kontakt blir dyrene vanskeligere å komme nær og har økt fluktavstand. Dette kan igjen medføre at dyrene kan angripe eller på andre måter skade seg selv eller røkteren. Frykt for mennesker kan også ha direkte effekt på produksjonen. Studier har for eksempel vist at et negativt dyr-menneske-forhold resulterte i redusert melkemengde og dårligere tømming av juret. På den annen side resulterte rolig berøring og prating til kyr under melking til økt melkemengde.

Det økologiske regelverket stiller gjennomgående strengere krav til bl.a. plass, mosjon og sosial kontakt mellom kalver enn forskriften om hold av storfe. Samtidig har filosofien bak økologisk drift større fokus på dyrenes velferd sammenlignet med konvensjonell drift. Forskning har imidlertid vist at dyrevelferdsnivået varierer mye fra produsent til produsent og er svært avhengig av deres motivasjon.

Denne doktorgraden vil, gjennom flere ulike tilnærminger og metoder, belyse hvordan røkters holdninger og stellrutiner, inkludert melketildeling, samt økologisk/konvensjonell drift påvirker kalvens helse og velferd i norsk melkeproduksjon i dag. 

Hovedmål:

• Undersøke hvordan ulike produksjonssystemer, stellrutiner og holdninger til kalver innvirker på dyrenes helse og velferd i økologiske og konvensjonelle bruk i Norge. 

Delmål:

• Undersøke hvordan røkters holdninger og atferd påvirker kalvers atferd
• Undersøke hvordan røkterens  holdninger til kalver, stell av kalver og gårdsdrift innvirker på arbeidsmetodene
• Undersøkehvor mye melk en kalv kan drikke i ett måltid uten fare for at melka går i vomma
• Beskrive filosofien bak økologisk drift med spesielt fokus på dyrevelferd, naturlig atferd og naturlighet (”naturalness”), og karakterisere i hvilken grad filosofien gjenspeiles i norske og svenske økologiske melkeprodusenters praksis og holdninger
• Undersøke hvordan veterinærer og rådgivere i landbruket vurderer kalvehelse og -velferd i økologiske og konvensjonelle bruk i Norge.

Samarbeidspartnere

• Norges veterinærhøgskole
• Sveriges Lantbruksuniversistet (SLU)
• University of Melbourne