Gjennom systematisk forebyggende helsearbeid er forekomsten av mange spesifikke sykdomstilstander hos gris (vitamin E/Se-mangel, spedgrisdiaré, svinedysenteri, skabb og nysesjuke) sterkt redusert, og en tapsbringende sykdom som smittsom grisehoste er utryddet. Likevel sliter enkelte besetninger med betydelige sykdomsproblemer og for høy dødelighet. Forprosjektet er tenkt å være starten for regional satsning innen dyrehelse hos produksjonsdyr.

27 % av all slaktegris fra Jæren

Jæren, med sentral beliggenhet i Rogaland, har et svært aktivt husdyrmiljø og har meget stor betydning som leverandør av råvarer av animalsk opprinnelse (grønn sektor) til matvareindustrien i Norge. Gris er en vesentlig del i dette husdyrholdet og fordelt på fylke er Rogaland det fylket som har mest gris i landet (27 % av all slaktegris i Norge, Statistisk sentralbyrå, 2010).

Bærekraftig produksjon betinger gode hygieniske og helsemessige forhold, samtidig som dyreholdet skal være etisk forsvarlig. Gjennom systematisk forebyggende helsearbeid er forekomsten av mange spesifikke sykdomstilstander hos gris (vitamin E/Se-mangel, spedgrisdiaré, svinedysenteri, skabb og nysesjuke) sterkt redusert, og en tapsbringende sykdom som smittsom grisehoste er utryddet. Likevel sliter enkelte besetninger med betydelige sykdomsproblemer og for høy dødelighet.

Det er ulike problemer i ulike faser av grisenes liv: spedgris, smågris (1 3 mnd) til slaktegris (3-6 mnd) og avlsdyr. Med dette prosjektet ønsker en å fokusere på sykdom og dødsårsaker i smågrisperioden som begynner når grisungene fravennes mora og avsluttes når de overføres til intensivert oppfôring som slaktegris (fra de er ca 10-30 kg). Å bli tatt fra mora medfører i seg selv en stor omstilling for grisene. Samtidig vil fôrskifte og at griser fra forskjellige kull ofte blandes i et nytt miljø medføre ytterligere stress, noe som i stor grad påvirker deres velferd og balansen mellom smittepress og grisenes motstandskraft mot sykdom. I denne perioden er Escherichia coli-infeksjoner, intestinal adenomatose, spirochetal diaré, svinedysenterie og aktinobacillusinfeksjon viktige sykdomstilstander som vi blant annet ønsker å kartlegge omfanget av. Det blir også fokusert på betydningen av porcint circovirus 2 (PCV-2) som årsak til økt smågrissykdom og  dødelighet. Dette er en virusinfeksjon som mange nå ønsker å vaksinere grisene mot.

Antall griser som obduseres ved de veterinære diagnoselaboratoriene har de siste årene vært så lavt at det gir mangelfull innsikt i sykdomssituasjonen i svineproduksjonen.  Veterinærinstituttet i Sandnes har derfor tatt initiativ til et forprosjekt som gjennom systematisk obduksjon av smågris i en del besetninger, skal bidra til mer kunnskap om sykdomssituasjonen i smågrisproduksjonen, og samtidig bidra til regional kompetanseoppbygging.

Forprosjektet er tenkt å være starten for regional satsning innen dyrehelse hos produksjonsdyr. Det er ønskelig å styrke både kompetanse og forskning på dette område ved Veterinærinstituttets regionale laboratorium i Sandnes med sikte på styrket beredskapsmessig og diagnostisk kompetanse, samt for å etablere ytterligere diagnostikk for viktige husdyrsykdommer og zoonotiske agens med betydning for folkehelsen. Materiale som samles inn gjennom prosjektet vil også kunne brukes i fremtidig forskning. 

Samarbeidspartnere

• Nortura SA, Gilde, Region Vest, Stavanger
• Norges veterinærhøgskole, Seksjon for småfeforskning, Sandnes