Ville laksestamme har genetiske særtrekk som gjør dem tilpasset lokale miljøforhold. Oppdrettslaksen har sin opprinnelse i vill laks men har gjennomgått flere generasjoner med målrettet avl for å fremme produksjonsegenskaper som tilvekst, sen kjønnsmodning og sykdomsresistens. Rømming av oppdrettslaks er vurdert som den mest alvorlige oppdrettsrelaterte trusselen for villaks fordi gyting mellom vill og oppdrettet laks forringer genetikken. For å bevare de genetiske særtrekkene gjennomgår derfor all villfanget stamfisk en opphavskontroll som avsløre rømt fisk og i tillegg avdekker om laksen har rømt oppdrettsfisk i stamtavla.
Laks som drettes opp i et settefiskanlegg vokser vesentlig raskere enn laks som tilbringer sine første leveår i en elv. Dette medfører at hudskjell fra vill og oppdrettet laks har ulike vekstmønster. Den innledende opphavskontrollen, som gjennomføres av Veterinærinstituttet, består av å avlese skjellmønster slik at en kan avdekke rømt oppdrettsfisk. Avkom av rømt laks som har vokst opp i elv kan ikke avsløres ved skjellavlesning. Det neste leddet i opphavskontrollen er derfor en genetisk test som avdekker om laks har oppdrettsfisk i stamtavla. Denne gjennomføres av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Samlet resultat fra skjellanalyse og genetisk testing avgjør om en stamlaks blir godkjent for videre bruk i kultivering i hvert enkelt vassdrag. I enkelte vassdrag testes i tillegg slektskap mellom opphavsfiskene slik at nære slektninger ikke krysses.
Opphavskontrollen er i henhold til retningslinjene for kultivering av laks og gjennomføres ved Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak på oppdrag for Miljødirektoratet. Analyseresultater fra alle Veterinærinstituttets skjellprosjekter, inngår i Det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks, som ledes av Havforskningsinstituttet.
Veterinærinstituttet tar på seg oppdrag innen skjellavlesning for privat næringsliv, interesseorganisasjoner og forvaltning. Skjellavlesningen kan i tillegg til opphavskontroll (klassifisering) omfatte aldersanalyser, artsindentifisering, m.m.
Prosjektleder
Samarbeidspartnere
- Norsk institutt for naturforskning- NINA
