Prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker:
- Den første arbeidspakken (WP1) tar for seg overlevelse hos laks. Feltdata har blitt brukt til å estimere arvegrad for overlevelse både i ferskvannsfase og sjøfase for Atlantisk laks.
- I WP2 undersøkes aggressiv atferd hos torsk.
- I WP3, hvor Veterinærinstituttet er direkte involvert, utvikles metoder for å estimere såkalte ikke-markedsverdier, som kan brukes for si noe om hvilken vekt samfunnet mener det bør legges på dyrevelferd i avlsarbeidet med laks, og om dette kan forvare lavere vektlegging av produksjonsegenskaper.
En spørreundersøkelse ble gjennomført i 2010 for å undersøke norske husstanders holdninger til fiskevelferd. Et tilfeldig representativt utvalg med til sammen 2147 norske husstander deltok. Resultater viser at hensyn til egen helse (f.eks. at oppdrettsfisk ikke inneholder tungmetaller, bakterier og antibiotika) er viktigere for forbrukerne enn at laksen har levd et godt liv med lite sykdom, stress og smerte. De syns likevel at fiskevelferd er viktig, og men at ansvaret for å sikre gode levevilkår for norsk oppdrettsfisk primært ligger hos produsent/oppdretter og myndighetene/Mattilsynet gjennom regelverk og tilsyn.
Faktorene som viser seg å ha størst innvirkning på folks villighet til å betale ekstra for oppdrettsfisk som har hatt et godt liv er alder utdanning, kjønn, husstandens samlede inntekt og medlemskap i dyreverns- og miljøorganisasjoner.
Samarbeidspartnere
- Nofima
- Universitetet for miljø- og biovitenskap
- Sveriges Landbruksuniversitet
- København Universitet
