Amøbegjellesykdom (engelsk: AGD), forårsaket av amøben Paramoeba perurans, har etablert seg som en alvorlig sykdom i norsk lakseoppdrett, og det er et stort behov for behandling som kan redusere tapene. Behandling med ferskvann eller hydrogenperoksid (H2O2) er de metodene som er i bruk mot AGD, og begge metodene har dokumentert effekt mot amøben. Studier har imidlertid vist at ingen av metodene har en hundre prosent eliminerende effekt på amøben, og i mange tilfeller utvikler sykdommen seg på nytt etter behandling.

Dette prosjektet har som mål å studere effekter av forskjellige H2O2-doser (konsentrasjon og eksponeringstid) ved ulike vanntemperaturer for å finne kombinasjoner av H2O2-konsentrasjoner og behandlingstid som gir best effekt mot sykdommen, og samtidig ivaretar fiskehelse på best mulig måte. Det er også et mål å undersøke effekten av ferskvann mot AGD ved forskjellige eksponeringstider; henholdsvis ved en-, to, og tre-timers behandling. I tillegg studeres effekt av brakkvannseksponering med forskjellige saliniteter og behandlingstider.

Behandlingseffekten måles ut fra hvordan AGD utviklet seg over en periode på 21 dager etter eksponering for de ulike mediene, og hvordan behandlingene påvirket fisken under- og i tiden etter eksponering.

Erfaring fra behandling med H2O2 og ferskvann i oppdrettsanlegg, viser at AGD ofte utvikler seg på nytt i samme anlegg etter behandling. Det faktum at enkeltindivider av P. perurans overlever og formerer seg etter behandling har reist spørsmål om disse overlevende amøbene kan resultere i en utvikling av resistens mot H2O2 og ferskvann.

Dette prosjektet har som mål å undersøke om P. perurans utvikler nedsatt følsomhet for behandling med ferskvann eller H2O2 ved gjentatte eksponeringer. 

Prosjektleder

Sigurd Hytterød

Samarbeidspartnere

• Industrilaboratoriet AS (ILAB)