biosikkerhetsprinsipper og vanndisinfeksjon i akvakulturnæringen

Akvakulturnæringen er i stadig endring, gjennom diversifisering av produksjonsformer og produksjonsstrategier, og dette kan påvirke biosikkerhet i næringen. Tilstrekkelig vannbehandling er avgjørende for å hindre både introduksjon og utslipp/spredning av smittestoffer. Dagens forskrift om desinfeksjon av vann beskriver ikke hvilke metoder som skal benyttes for å teste effekt av vannbehandling, og det kan være vanskelig å få utført hensiktsmessig testing og oppnå godkjente resultater. Gjennom WaterSafe vil vi kartlegge hvordan endringer i driftsformer påvirker tiltak, rutiner og biosikkerhet i laksenæringen, sammenstille eksisterende kunnskap om vannbehandling/desinfeksjon og indikatororganismer, utvikle nye metoder for enklere og mer robust kontroll av desinfeksjonseffekt, og gi anbefalinger om prioriterte biosikkerhetstiltak som kan benyttes uavhengig av teknologi og produksjonsstrategi.

Akvakulturnæringen endrer seg og regioninndeling og en mer fastsatt sonestruktur er under implementering i mange områder, men samtidig foregår det en diversifisering av produksjonsformer og produksjonsstrategier innen laksenæringen, inkludert nedsenkede anlegg, semi-lukkede anlegg, fysisk lukkede anlegg i sjø og landbaserte anlegg med stor variasjon knyttet til produksjon, beliggenhet og vannbehandling. Det planlegges også for havbruksaktivitet til havs, og det forventes en stadig større diversifisering av produksjonsstrategier knyttet til fiskestørrelser, tidspunkt for utsett og tid i sjø; men også knyttet til grad av vannbehandling. Dette utfordrer biosikkerheten og etablerte biosikkerhetsprinsipper ytterligere. Det er behov for å forstå hvordan endringene vi ser vil påvirke biosikkerhet i næringen, og å etablere standardisert verktøy for å kunne overvåke og opprettholde god biosikkerhet, slik at uønsket utvikling kan hindres, hensiktsmessige tiltak iverksettes og positive virkninger kan benyttes og forsterkes.

Gjennom flere prosjekter/rapporter er det pekt på at vann kan være kilde for spredning av smittestoffer i norsk akvakulturnæring. Vannbehandling, lokalisering av anlegg i sjø, og plassering av innløp og utløp for landbaserte anlegg er avgjørende for å hindre både introduksjon og utslipp/spredning av smittestoffer. Det er i dag krav om kontroll av at desinfeksjonsanlegg fungerer som de skal i felt ved å installere et typegodkjent anlegg med månedlig vannprøvetaking og analyser for vannbehandlingseffekt. Dagens forskrift om desinfeksjon av vann (FOR-1997-02-20-192) beskriver ikke hvilke metoder som skal benyttes, med det resultat at det ikke er felles harmoniserte prosedyrer for kontroll av pumper, utskifting av lamper, kontroll av sensor desinfeksjonskontroll av vann og vannprøvetaking i felt. Dessuten er vannkvalitet i vannkilden på hvert anlegg ikke alltid biologisk rik nok til at bakterielle indikatorer som i dag benyttes, er egnet til å dokumentere tilstrekkelig behandlingseffekt. Konsekvens av dette er igjen er at praksis varierer, og det kan være vanskelig å få utført hensiktsmessig testing og oppnå godkjente resultater. Næringsaktørene har etterspurt standard, som det kan vises til i regelverk og benyttes for å oppfylle krav for å forsikre god biosikkerhet for virksomheter omtalt i forskriften. En oppdatert kunnskapssammenstilling av hvilke desinfeksjonsstrategier som benyttes i ulike driftsformer, aktuelle indikatorer og metoder for påvisning og ny forskning for å sammenligne, teste og validere metoder for effektmåling av vanndesinfeksjon er derfor nødvendig.

Prosjektmålsetning

Gjennom prosjektet vil vi kartlegge hvordan endringer i driftsformer påvirker tiltak, rutiner og biosikkerhet i laksenæringen, sammenstille eksisterende kunnskap om vannbehandling/desinfeksjon og indikatororganismer, utvikle nye metoder for enklere og mer robust kontroll av desinfeksjonseffekt, og gi anbefalinger om prioriterte biosikkerhetstiltak som kan benyttes uavhengig av teknologi og produksjonsstrategi, inkludert overordna biosikkerhetsprinsipper som kan støtte opp om eller erstatte mer spesifikke selskapsinterne prosedyrer og lovverk. Prosjektet består av 5 arbeidspakker.

Prosjektoppbygging

Partnere i prosjektet er Veterinærinstituttet, Åkerblå, NIVA, SINTEF Ocean, SINTEF Community og NCE Aquaculture. Oppbygging av prosjektet er illustrert i figuren under hvor ansvarlig aktør for hver arbeidspakke framgår: