- Bakgrunn - små og færre elgkalver
Det siste tiåret har mange lokale viltforvaltere, jegere og andre viltinteresserte i kystområdene langs Skagerak varslet om at antallet elgkalver (rekrutteringsraten) synker og at de gjenværende elgkalvene har stadig dårligere kondisjon. Dette gjenspeiles i Oppsummeringsrapporten fra overvåkingsprogrammet for hjortevilt for 1991-2021 (Solberg mfl. 2022) hvor det beskrives at selv om bestandstettheten i overvåkingsbestandene i Agder, Vestfold og Telemark har vært stabil og lav, så ser man fortsatt en negativ utvikling i bestandskondisjonen.
Sommeren 2023 ble det rapportert om funn av syke og døde elgkalver fra mange områder, blant annet Agder, Østfold og Fosen i Trøndelag. Mange viltforvaltere og privatpersoner har kontaktet Helseovervåkingsprogrammet for vilt (Vilt-HOP) og uttrykt stor bekymring for hva som skjer med elgen.
Vi vet imidlertid ikke helt hva som er problemet. Årsaken til det er blant annet at vi sjelden undersøker elgkalver som dør.
- Formål
Målet med første del av prosjektet Elgkalven Trampe er å få gjort grundige undersøkelser av elgkalver som blir funnet alvorlig syke og avlivet eller blir funnet nylig døde. Det er etablert et nettverk av feltkontakter i fylkene Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold, Innlandet og Trøndelag. Når feltkontaktene blir kontaktet om observerte elgkalver, har de muligheten til å dra ut og undersøke dyret. Om det er fornuftig, vil de kjøre elgkalv-kadaveret inn til Veterinærinstituttet til undersøkelse. De har også mulighet til å selv gjøre undersøkelser og ta ut prøver.
Målet med innsamlingen er å finne ut hva som forårsaker sykdom og død hos elgkalver. Dette gjøres ved rutinemessig obduksjon. Obduksjonen vil også gi oss detaljkunnskap om elgkalvenes kondisjon og utvikling. I tillegg vil det bli tatt ut prøver som kan brukes til videre vitenskapelige undersøkelser. Dette gir oss grunnlag for å analysere forskjeller i forekomsten av ulike døds- og sykdomsårsaker mellom ulike leveområder, regioner og år.
Etter hvert som vi får mer data vil vi da kunne se på hvordan værforhold, beiteforhold og andre faktorer spiller inn på elgkalvenes overlevelse og tilvekst.
- Mulige årsaker
Vi går ut i fra tre hovedhypoteser om årsaken til økt dødelighet og lav tilvekst:
1. høye temperaturer gjør at elgkalvene (og/eller kua) blir stresset og må bruke energi for å kvitte seg med varme, mister appetitten og/eller må søke skygge eller vann, slik at de mister tid de egentlig skulle brukt til å beite. Dette kan gi stagnasjon av tilveksten og sult. Sult gir også nedsatt immunforsvar og økt mottakelighet for sykdommer.
2. tidlig vår og tørr forsommer gjør at elgkalvene møter fôr med lav næringsverdi og høyt fiberinnhold i den perioden de skal etablere drøvtyggerfunksjonen og øke tilveksten. Dette kan også gi stagnasjon av tilveksten og sult.
3. høyere temperaturer, mer fukt og lengre vekstsesong og økt tetthet av andre dyrearter, som f.eks. hjort, kan medføre økt forekomst av flåttbårne sykdommer, hjortelusflue og andre parasitter. Dette kan svekke kalvene og nedsette tilveksten, og det kan disponere for andre infeksjoner.
Men - det finnes selvsagt mange andre faktorer som påvirker tilværelsen til elgkalvene, og hva vi finner ut gjennom undersøkelsene, vil være med på å bestemme retningen for videre forskning.
- Samarbeidspartnere
- Agder fylkeskommune
- Telemark fylkeskommune
- Vestfold fylkeskommune
- Buskerud fylkeskommune
- Østfold fylkeskommune
- Innlandet fylkeskommune
- Trøndelag fylkeskommune
- Froland kommune
- Norges jeger- og fiskerforbund
- Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi, Høgskolen i Innlandet
- Fortsettelse følger
På grunnlag av funnene fra Elgkalven Trampe 1 vil vi søke om forskningsmidler, slik at vi kan finne ut mer om bakgrunnen for det vi observerer.
- Syke eller små elgkalver som blir funnet/skutt i elgjakta i 2024
Feltkontaktene i Forskningsprosjektet Elgkalven Trampe (se liste) kan kontaktes dersom du har skutt elgkalv som viste avvikende atferd eller andre tegn til sykdom. La i så fall være å vomme ut (dersom det ikke allerede er gjort). Om kalven er vommet ut, skal du ta vare på alle indre organer, slik at Trampe-kontakten kan avgjøre hva som skal sendes inn for undersøkelse.
Om du har skutt elgkalver som er små og lite utviklet, for eksempel at de fortsatt har rød pels og kalveutseende), men ellers er i godt hold og ser normale ut, så har vi foreløpig ikke noe opplegg for innsamling av prøver fra disse. En organisert innsamling av prøver fra ellers friske kalver hvor vi ser på sammenhengen mellom slaktevekt og forekomst av smittestoffer, er imidlertid på ønskelisten vår for framtidige prosjekter.
- Kontaktpersoner ved funn av syk eller død elgkalv
Om du ser en syk elgkalv skal du varsle den kommunale viltforvaltningen eller fallviltgruppa i kommunen. Om du ikke vet hvem dette er, kan du ringe politiet på 02800, slik at de kan varsle videre til fallviltgruppa. Fallviltgruppa vil da ta kontakt med de regionale kontaktene i listen nedenfor.
Dersom du finner en død elgkalv, kan du ta direkte kontakt med en av de regionale feltkontaktene i området. Se listen nedenfor.
Fylke Navn Mobil Agder, vest Jon S. Kongevold Agder, vest Eirik Haugland Agder, vest Jonas Oliver G. Stølen Agder vest Kåre Jan Mygland Agder, hele Øyvin Froland Agder, aust Kåre Sander Nilsen Agder, aust Alf Eivind Myren Agder, aust Harald Lunden Agder, aust Lars Johan Skjeggedal Telemark John-Ole Nordskog Telemark Kjetil Stubberød Telemark Atle Slåen Vestfold Ole Brekke Waale Vestfold Rune Norhall Buskerud, østre Gunnar Stensby Buskerud, østre Helge Jakobsen Buskerud, østre Roger Reinslo Østfold Hans Ole Arnesen Østfold Jan Erik Skaar Østfold Roar Kjølerbakken Trøndelag, Fosen Kari Åker Trøndelag, Fosen Simon Larsen Trøndelag, Fosen Johan Kvernland Innlandet, nordre Jakob Grothe Innlandet, nordre Emil Grothe Innlandet, nordre Vidar Vange - Undersøkte elgkalver
Nedenfor finner du en liste over elgkalver som har blitt undersøkt i prosjektet med tilhørende foreløpige diagnoser. Det blir gjort videre undersøkelser på prøver tatt fra disse, så diagnosen er ikke endelig.
Fylke
Funnsted
Funn-dato
Observasjoner
Diagnoser
Undersøkt av
J.nr. (tilgj. rapport når grønt)
Vestfold
Larvik
14.04.24
Død kalv. Moren ved siden.
Dødfødt/svakfødt. Sannsynlig bakterieinfeksjon
VI
Trøndelag
Åfjord
30.04.24
Ettåring. Svært liten. Avkreftet. Mor ved siden.
Avmagret (sannsynligvis død av sult)
Feltkontakt
-
Agder
Gjerstad
16.05.24
Lever og milt fra avlivet elgku og foster
Foreløpig ikke undersøkt
VI
24-V189
Agder
Gjerstad
03.06.24
Elgkalv avlivet 36 timer etter at mor ble påkjørt og drept
Næringsmangel
VI
Agder
Vegårshei
07.06.24
Observert uten mor fra 2. juni. Forsøkt tatt hånd om, men døde.
Sannsynlig næringsmangel
VI
Telemark
Nome
08.06.24
Funnet død. Mor observert i nærheten.
Mulig enterotoksemi
VI
Trøndelag
Indre Fosen
12.06.24
Funnet død. Mor ikke observert.
Påkjørt. Kraniebrudd. Indre blødninger.
VI
Innlandet
Sel
08.06.24
Funnet død. Mor ikke observert.
Næringsmangel.
VI
Agder
Lindesnes
20.06.24
Funnet død.
Hjertesekk-betennelse. Mulig blodforgiftning
VI
Vestfold
Sandefjord
29.06.24
Liggende apatisk. Diaré. Virket lam i bakparten.
(under utredning)
VI
24-V203
Trøndelag
Indre Fosen
02.07.24
Drar bakføttene etter seg. Koder over.
(under utredning)
VI
24-V205
Vestfold
Larvik
20.07.24
Funnet levende med fluelarver i pelsen.
(under utredning)
VI
24-V216
Telemark
Skien
30.07.24
Funnet død. Mor i nærheten.
Avmagret. Mulig blodforgiftning.
VI
Vestfold
Sandefjord
01.08.24
Funnet død ved bygdevei, men uten ytre tegn på skade.
Diaré. Sannsynlig blodforgiftning,
VI
Agder
Lyngdal
14.08.24
Observert alene søndag. Lite sky. Funnet død tirsdag.
(Under utredning)
VI
24-V235
Vestfold
Sandefjord
16.08.24
Funnet død midt på jorde. Ikke observert ku med kalv i området.
(Under utredning)
VI
24-V237
Vestland
Voss
17.08.24
Tvillingkalv. Observert over lang tid, sist 14.08. Funnet død.
(Under utredning)
VI
24-V239
Elgkalven Trampe
Fra flere områder i Norge får vi rapporter om fallende antall elgkalver, funn av syke og døde elgkalver og lav tilvekst hos de elgkalvene som overlever. Dette prosjektet har som mål å øke innsendelsen av elgkalver som er funnet døde eller avlivet på grunn av sykdom, slik at vi kan obdusere dem, ta prøver og finne ut hva som gjør at de blir svake og syke.