- Bakgrunn - små og færre elgkalver
Det siste tiåret har mange lokale viltforvaltere, jegere og andre viltinteresserte i kystområdene langs Skagerak varslet om at antallet elgkalver (rekrutteringsraten) synker og at de gjenværende elgkalvene har stadig dårligere kondisjon. Dette gjenspeiles i Oppsummeringsrapporten fra overvåkingsprogrammet for hjortevilt for 1991-2021 (Solberg mfl. 2022) hvor det beskrives at selv om bestandstettheten i overvåkingsbestandene i Agder, Vestfold og Telemark har vært stabil og lav, så ser man fortsatt en negativ utvikling i bestandskondisjonen.
Sommeren 2023 ble det rapportert om funn av syke og døde elgkalver fra mange områder, blant annet Agder, Østfold og Fosen i Trøndelag. Mange viltforvaltere og privatpersoner har kontaktet Helseovervåkingsprogrammet for vilt (Vilt-HOP) og uttrykt stor bekymring for hva som skjer med elgen.
Vi vet imidlertid ikke helt hva som er problemet. Årsaken til det er blant annet at vi sjelden undersøker elgkalver som dør.
- Formål
Målet med første del av prosjektet Elgkalven Trampe er å få gjort grundige undersøkelser av elgkalver som blir funnet alvorlig syke og avlivet eller blir funnet nylig døde. Det er etablert et nettverk av feltkontakter i fylkene Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold, Innlandet og Trøndelag. Når feltkontaktene blir kontaktet om observerte elgkalver, har de muligheten til å dra ut og undersøke dyret. Om det er fornuftig, vil de kjøre elgkalv-kadaveret inn til Veterinærinstituttet til undersøkelse. De har også mulighet til å selv gjøre undersøkelser og ta ut prøver.
Målet med innsamlingen er å finne ut hva som forårsaker sykdom og død hos elgkalver. Dette gjøres ved rutinemessig obduksjon. Obduksjonen vil også gi oss detaljkunnskap om elgkalvenes kondisjon og utvikling. I tillegg vil det bli tatt ut prøver som kan brukes til videre vitenskapelige undersøkelser. Dette gir oss grunnlag for å analysere forskjeller i forekomsten av ulike døds- og sykdomsårsaker mellom ulike leveområder, regioner og år.
Etter hvert som vi får mer data vil vi da kunne se på hvordan værforhold, beiteforhold og andre faktorer spiller inn på elgkalvenes overlevelse og tilvekst.
- Mulige årsaker
Vi går ut i fra tre hovedhypoteser om årsaken til økt dødelighet og lav tilvekst:
1. høye temperaturer gjør at elgkalvene (og/eller kua) blir stresset og må bruke energi for å kvitte seg med varme, mister appetitten og/eller må søke skygge eller vann, slik at de mister tid de egentlig skulle brukt til å beite. Dette kan gi stagnasjon av tilveksten og sult. Sult gir også nedsatt immunforsvar og økt mottakelighet for sykdommer.
2. tidlig vår og tørr forsommer gjør at elgkalvene møter fôr med lav næringsverdi og høyt fiberinnhold i den perioden de skal etablere drøvtyggerfunksjonen og øke tilveksten. Dette kan også gi stagnasjon av tilveksten og sult.
3. høyere temperaturer, mer fukt og lengre vekstsesong og økt tetthet av andre dyrearter, som f.eks. hjort, kan medføre økt forekomst av flåttbårne sykdommer, hjortelusflue og andre parasitter. Dette kan svekke kalvene og nedsette tilveksten, og det kan disponere for andre infeksjoner.
Men - det finnes selvsagt mange andre faktorer som påvirker tilværelsen til elgkalvene, og hva vi finner ut gjennom undersøkelsene, vil være med på å bestemme retningen for videre forskning.
Elgkalven Trampe påvirkes av et samspill av mange ulike faktorer. Figuren er basert på «Willy Villrein i Villrede» utarbeidet av B. Ytrehus, Norsk institutt for naturforskning i 2015 og Inga Borgs «Elgen Trampe», Aschehoug, 1963, Inga Borg AB©. - Samarbeidspartnere
- Agder fylkeskommune
- Telemark fylkeskommune
- Vestfold fylkeskommune
- Buskerud fylkeskommune
- Østfold fylkeskommune
- Innlandet fylkeskommune
- Trøndelag fylkeskommune
- Froland kommune
- Norges jeger- og fiskerforbund
- Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi, Høgskolen i Innlandet
- Fortsettelse følger
På grunnlag av funnene fra Elgkalven Trampe 1 vil vi søke om forskningsmidler, slik at vi kan finne ut mer om bakgrunnen for det vi observerer.
- Kontaktpersoner ved funn av syk eller død elgkalv
Om du ser en syk elgkalv skal du varsle den kommunale viltforvaltningen eller fallviltgruppa i kommunen. Om du ikke vet hvem dette er, kan du ringe politiet på 02800, slik at de kan varsle videre til fallviltgruppa. Fallviltgruppa vil da ta kontakt med de regionale kontaktene i listen nedenfor.
Dersom du finner en død elgkalv, kan du ta direkte kontakt med en av de regionale feltkontaktene i området. Se listen nedenfor.
Fylke Navn Mobil Agder, vest Jon S. Kongevold Agder, vest Eirik Haugland Agder, vest Jonas Oliver G. Stølen Agder vest Kåre Jan Mygland Agder, hele Øyvin Froland Agder, aust Kåre Sander Nilsen Agder, aust Alf Eivind Myren Agder, aust Harald Lunden Agder, aust Lars Johan Skjeggedal Telemark John-Ole Nordskog Telemark Kjetil Stubberød Telemark Atle Slåen Vestfold Ole Brekke Waale Vestfold Rune Norhall Buskerud, østre Gunnar Stensby Buskerud, østre Helge Jakobsen Buskerud, østre Roger Reinslo Østfold Hans Ole Arnesen Østfold Jan Erik Skaar Østfold Roar Kjølerbakken Trøndelag, Fosen Kari Åker Trøndelag, Fosen Simon Larsen Trøndelag, Fosen Johan Kvernland Innlandet, nordre Jakob Grothe Innlandet, nordre Emil Grothe Innlandet, nordre Vidar Vange - Undersøkte elgkalver
Nedenfor finner du en liste over elgkalver som har blitt undersøkt i prosjektet med tilhørende foreløpige diagnoser. Det blir gjort videre undersøkelser på prøver tatt fra disse, så diagnosen er ikke endelig.
Fylke
Funnsted
Funndato
Observasjoner
Diagnoser
Undersøkt av
Telemark
Skien
14.04.24
Død kalv. Moren ved siden.
Dødfødt. Mulig bakterieinfeksjon
Veterinærinstituttet
Trøndelag
Åfjord
30.04.24
Ettåring. Svært liten. Avkreftet. Mor ved siden.
Avmagret
Feltkontakt
