I dag praktiserer om lag 3% ku-kalv samvær som skiller seg fra vanlig praksis der kalven blir skilt fra kua rett etter fødsel. Med ku-kalv samvær menes at kalven får die ei ku (enten mora eller ei fosterku) i noen uker (dieperioden; ofte 4-12 uker), før ku og kalv skilles.
Fra tidligere prosjekter om ku-kalv samvær vet vi en del om praktiske løsninger for å holde ku og kalv sammen, og om hvordan ku og kalv påvirkes av diing i dieperioden. Nå dreier det største spørsmålet seg om langtidseffekter: hvordan kuas og kalvens helse og produksjon utover dieperioden påvirkes av ku-kalv samvær. Dette gjelder spesielt kalvens helse og fertilitet frem mot pubertet og produksjon i første laktasjon, samt kuas totale melkeproduksjon og helse. Siden et stort antall norske melkeprodusenter allerede har erfaring med samvær, og mange planlegger å legge om, trenger næringa målrettet kunnskap for å kunne gi rådgivning. Med helse- og produksjonsdata fra hver eneste ku og hennes kalv innehar Norge en unik posisjon til å fortsette å lede an det godt etablerte og raskt voksende internasjonale forskningsfeltet innen ku-kalv samvær.
Et annet spørsmål som er viktig for bonden gjelder morsatferd. I naturen er morsatferd, slik som årvåkenhet ovenfor kalven og nødvendig forsvar av kalven essensielt for kalvens overlevelse og vekst. I systemer med ku-kalv samvær er det derimot viktig at kua bade tar seg av kalven og er grei å håndtere for bonden-for høyest mulig sikkerhet. Morsatferd er arvelig, men har ikke vært en del av avlsmålet til norske melkekyr. Per i dag kan produsenter ikke registrere morsatferd I Kukontrollen og informasjonen er ikke tilgjengelig for GENO. Næringa trenger kunnskap om variasjonen i morsatferd hos NRF på en skala fra at kua ikke bryr seg om kalven til å være svært overbeskyttende. I tillegg trengs det kunnskap om hvilke valg bonden gjør når kalven skal skilles fra kua. I prosjektet SUCCEED har vi utviklet og testet en skåringsmetode for morsatferd: KU-KALV-REG-appen, men det trengs nå flere observasjoner fra NRF-populasjonen.
SAMTIDs database skal bestå av helse- og produksjonsdata dels fra NMBU’s Senter for Husdyrforsøk. På SHF har vi hatt flere forsøk med ku og kalv sammen. SAMTID skal bruke dataene generert av disse dyrene: kalvene har nå har blitt melkekyr og vi kan lære om hvordan kuas melkeproduksjon utviklet seg etter at ku og kalv ble skilt. SHF innehar også et godt sammenligningsgrunnlag med kyr og kalver som ikke har hatt ku-kalv samvær.
I tillegg skal SAMTID også innhente data fra ti norske melkebesetninger som praktiserer ku-kalv samvær i dag. Fra disse besetningene ønsker vi å lære om variasjon i kyrnes morsegenskaper, når og hvorfor det enkelte ku-kalv paret skilles fra hverandre. SAMTIDs database skal koble denne informasjonen med det enkelte dyr sin helsestatus (Kukontrollen).
Samarbeidspartnere:
- GENO
- TINE
