Laksen blir infisert av vannbårne sporer kalt actinosporer, som frigjøres fra en flerbørstemark, parasittens endelige vert. Flere prosjekter har tidligere forsøkt å identifisere denne flerbørstemarken uten suksess, men nylig ble en potensiell sluttvert identifisert i prøver fra Island av islandske forskere. Denne kunnskapen gjør det nå mulig å studere biologien til parasitten i mer detalj, med mål om å redusere konsekvensene av sykdommen i fremtiden.
Det store spørsmålet vi stiller oss i prosjektet er hvorfor det stort sett kun er utbrudd av Parvicapsulose i Nord-Norge og Island, mens parasitten finnes i både vill og oppdrettet fisk over et mye større geografisk område? For å svare på dette vil vi dette prosjektet blant annet kartlegge sluttvertens forekomst (habitat), parasittens prevalens, og se om nærbeslektede arter av børstemark også smittes/bidrar til smittepress. Vi ønsker også å kunne få børstemarken inn i laboratoriet, holde den i akvarier og få dem til å frigjøre smitte. Hvis vi klarer å samle actinosporer og bevise at disse smitter laksen, så har man en grov smittemodell som kan brukes i videre studier.
Da parasitten forekommer i hele Norge, men forårsaker sykdom mest i nord, er det også mulig det er flere genetiske varianter av parasitten med potensielt forskjellig virulens. Dette skal undersøkes ved å sammenligne genomer fra parasitten i børstemark samlet i både sør og nord. All kunnskapen vi oppnår er viktig for vår evne til å predikere risiko for parvicapsulose da strategier for forebygging og bekjempelse av sykdommen må baseres på detaljert informasjon om de biologiske egenskapene og livssyklusen til parasitten. Veterinærinstituttet deltar i prosjektet i feltarbeid for å kartlegge børstemarkens biologi og vi er ansvarlige for den genetiske karakteriseringen en av parasitten.
Samarbeidspartnere
- Prosjektleder: The Institute for Experimental Pathology at Keldur, University of Iceland
- Universitetet i Bergen
