Gjennom sin avhandling har Grøneng bidratt med mer kunnskap om spredningsveier, risikofaktorer og overvåkning av fotråte under norske forhold og klima. Avhandlingen har slik resultert i mindre spredning av fotråte og bedre helse og velferd hos norske sauer.
Fotråte ble oppdaget i Norge i 2008. Dette var første gang sykdommen ble observert i landet siden 1948. Fotråte er en bakteriesykdom som først og fremst gir infeksjon i klauvspalten hos sau og geit. Infeksjonen kan føre til halthet og produksjonstap.
Sikre gjerder og mindre kontakt
En undersøkelse ble gjennomført på Rennesøy i Rogaland der saueholdet er intensivt og mange sauebesetninger var smittet av fotråtebakterien. Dårlige gjerder og kontakt mellom nabogårder viste seg å være de viktigste grunnene til spredning av fotråte mellom besetningene i dette området. Sikre gjerder og mindre kontakt mellom nabogårder vil derfor være viktige faktorer for å begrense lokal spredning av fotråte i Norge.
Flytting av dyr har også vært med på å spre fotråte andre steder i Norge, men dette kom ikke fram i denne studien. Spredning av sauesykdommer over større avstander er nemlig sterkt begrenset av at forskriftene for de smittsomme sykdommene mædi og scrapie forbyr transport av sau over fylkesgrensene uten tillatelse fra Mattilsynet. I tillegg er kjøp og salg av søyer ulovlig.
Tidlig ute
Et bekjempelsesprogram for fotråte ble igangsatt i 2009, og har begrenset spredningen av sykdommen sterkt i Norge. Gry M. Grøneng gjennomførte en teoretisk studie av hvordan fotråte kunne ha spredd seg i Norge dersom bekjempelsesprogrammet ikke hadde vært satt i gang. Studien viste at fotråte kunne ha spredd seg til 16 fylker og 64% av sauebesetningene innen 2035. Dette ville gitt store velferdsproblemer for sauene i Norge og betydd store økonomiske tap for saueindustrien. Dette viser at det var riktig å sette i gang et bekjempelsesprogram på et tidlig stadium for å få kontroll på sykdommen.
Det er viktig at sykdommer overvåkes for å finne smittede besetninger på et tidlig tidspunkt. Gry M Grøneng sammenliknet to ulike måter å overvåke fotråte på i Norge. Med samme ressursbruk ga undersøkelse av dyr som kom inn til slakt, sikrere resultater enn undersøkelse av dyr på utvalgte gårder. Undersøkelse av dyr på gårder var en god metode for å utelukke sykdom på en enkelt gård, men ved overvåking av store områder med mange sauebesetninger, var det vanskelig å plukke ut gårder med sykdom. Fotråte i Norge blir nå hovedsakelig overvåket ved hjelp av slakteriundersøkelser.
Personalia
Gry M. Grøneng er opprinnelig fra Fetsund, men er bosatt på Blaker. Hun har studert veterinærmedisin ved Szent Istvan University i Budapest, Ungarn, og har siden 2006 jobbet ved Veterinærinstituttet hvor hun også har tatt sin doktorgrad. Hun har samarbeidet med University of Warwick, England og Veterinary Public Health Institute, Sveits og har gjort deler av arbeidet i disse landene.
Kontakt
Gry M Grøneng, tlf: 23 21 63 94, mob: 47 33 30 04, e-post: gry.groneng@vetinst.no