Vaksinasjon mot de vanligste bakterieinfeksjonene hos rensefisk i lakseoppdrettet kan sikre bedre velferd for fisken og minske dødeligheten.
Rensefisk (villfanget leppefisk og oppdrettet rognkjeks) benyttes i stor grad i norske lakseoppdrettsanlegg for å begrense lakselusproblemene. Levetiden for rensefisk i laksemerder er imidlertid kort, og det viser seg at den høye dødeligheten ofte skyldes bakterielle infeksjoner. For at dagens bruk av rensefisk skal bli etisk akseptabel, og for samtidig å lette beskatningstrykket på villfanget leppefisk, trengs det effektive vaksiner mot bakteriesykdommer hos disse fiskene. Suksesshistorien med vaksinering av laks mot bakterielle sykdommer indikerer at dette kan være en god strategi.
I doktorgradsarbeidet sitt har Snorre Gulla identifisert og karakterisert bakterier som mistenkes for å forårsake sykdom hos rensefisk, og sett på forekomsten av disse bakteriene før og etter merdsetting. Dette både for å kunne vurdere om disse bakteriene faktisk er sykdomsfremkallende, og for eventuelt å kunne velge ut representative stammer til vaksineutvikling. Gulla hadde fokus på to «hovedmistenkte» grupper av bakterier, nemlig atypiske Aeromonas salmonicida og Vibrio splendidus-beslektede stammer. Mens atypiske A. salmonicida er kjent for å gi sykdom hos ulike fiskearter, inkludert leppefisk og rognkjeks, er situasjonen mer uklar for V. splendidus-beslektede stammer, som også er vanlige miljøbakterier i sjøvann.
Identifisering av bakterier for vaksineutvikling
Funn fra arbeidet viser at bakterielle infeksjoner i rensefisk generelt, og infeksjon med A. salmonicida spesielt, i all hovedsak inntrer etter at fisken settes ut i laksemerden. Det kan tenkes at bl.a. stress forbundet med transport og utsett i et fremmed miljø bidrar til at fisken blir mer mottakelig for infeksjon. Gulla fant at det er to subtyper (A-lagstyper) av A. salmonicida som infiserer rensefisk i norske oppdrettsanlegg. Variasjoner i et proteinlag (A-laget), som ligger utenpå bakteriecellen, spiller trolig en rolle for interaksjonen mellom bakterien og dens vert, og tilsvarende vertsspesifikke A-lagstyper kunne også sees blant andre fiskearter. Når det gjelder stammer tilhørende V. splendidus-gruppen, så viste disse på den annen side en stor grad av genetisk mangfold i den forstand at veldig få analyserte stammer fra rensefisk var helt identiske. Dette kan tyde på at sykdomsutbrudd i rensefisk med V. splendidus sjelden forårsakes av spesielt «hissige» stammer som spres fra fisk til fisk, men at de oftere forekommer som følge av infeksjon direkte fra omgivelsene (f.eks. sjøvann).
Vaksinering før utsett i merd
Disse funnene tilsier at vaksinering mot bakteriesykdommer hos rensefisk før merdsetting vil kunne bidra til å redusere dagens høye dødelighet, da infeksjon i hovedsak inntrer etter merdsetting. Begge de to nevnte A-lagstypene av A. salmonicida bør trolig inkluderes i en generell rensefiskvaksine mot denne bakterien. Protokollen for A-lagstyping representerer også et nytt, og hittil manglende, system for robust inndeling av denne bakteriearten i subtyper, da man frem til nå kun har skilt mellom såkalte «typiske» og «atypiske» A. salmonicida-stammer. V. splendidus-beslektede bakterier forårsaker antageligvis hovedsakelig sykdom hos fisk som allerede er svekket, og det er usikkert om vaksinering mot disse vil hjelpe. Utvalg av representative V. splendidus-stammer for vaksineutvikling vil også kompliseres av det store mangfoldet innad i gruppen.
Studien ble finansiert av Vaxxinova Norway og Forskningsrådet gjennom sistnevntes nærings-ph.d.-program, og ble gjennomført i tett samarbeid med seksjon for bakteriologi ved Veterinærinstituttet i Oslo.
Personalia
Snorre Gulla (31) kommer fra Trondheim og er utdannet veterinær. Han er nå ansatt ved Veterinærinstituttet.
Kontakt
Tlf: 40829338
E-pos: snorre.gulla@vetinst.no