Gjellesykdom kan være forårsaket av flere ulike faktorer, som uheldige miljøpåvirkninger eller et mangfold av mikroorganismer. Steinum har gjennom sitt doktorgradsarbeid ved Veterinærinærinstituttet identifisert mikroorganismer som kan være involvert i gjellesykdom og gitt et viktig bidrag til forståelsen av to slike tilstander hos oppdrettslaks.

Gjellesykdom er et betydelig problem i sjøoppdrett av laks. Sykdomsforandringene er vanligvis dominert av massive sammenvoksninger, noe som gir kraftig redusert gjelleoverflate og pusteproblemer som kan ende i fiskedød. Forandringene kan ha flere årsaker og kan således ikke knyttes opp mot et bestemt agens.

Studiens hovedmål var å identifisere mikroorganismer som er involvert i gjellesykdom ved bruk av moderne molekylære metoder i kombinasjon med tradisjonelle histopatologiske undersøkelser.

Resultatet av arbeidet antyder at to bakterier (’Ca. Pisciclamydia salmonis’ og en art som ennå ikke er navngitt) og en nylig oppdaget encellet parasitt (Desmozoon lepeophtherii) spiller en rolle i utviklingen av gjellesykdommen som blir kalt proliferativ gjellebetennelse. I tillegg ble en inntil nylig ukjent amøbe (Neoparamoeba perurans) satt i forbindelse med amøbe-gjellesykdom som ble diagnostisert for første gang i Norge for fire år siden.

Avhandlingen har videre bidratt til økt basalkunnskap gjennom beskrivelsen av hvilke andre bakterier som normalt finnes på gjellene hos henholdsvis syk og tilsynelatende frisk fisk.

Doktorgradsarbeidet førte til fire vitenskaplige artikler og ble gjennomført ved Veterinærinstituttet i Oslo i samarbeid med Norges veterinærhøgskole (NVH).