Når klimaet blir “villere våtere og varmere” endres sykdomsbildet for både dyr og mennesker. Lokale klimaforhold kan være avgjørende for om flåtten sprer farlige virus og kortere perioder med snødekke fører til økt utbredelse av flått.
-Klimaendringer påvirker utbredelsen av flått på flere ulike måter forteller Solveig Jore, forsker ved Veterinærinstituttet.
Korte vintre, det vil si når snøen legger seg sent og forsvinner tidlig, ser ut til å være gunstig for flåtten. Flåtten er antageligvis ikke så følsom for kuldeog uten snødekke kan den være aktiv når temperaturen tillater det og får dermed tilgang til verter den er avskåret fra når den er dekket av snø.
Klimaendringene de siste tretti år har gjort at snødekket legger seg senere og forsvinner tidligere om våren, og de har også gitt økte svingninger i bakkens overflatetemperatur i løpet av et døgn. Begge disse faktorene fremmer utbredelse av flått forklarer Jore. Men om lite snø om vinteren er bra for flåtten så ser det ut som mye regn på våren begrenser utbredelsen av flått. En nedbørsmengde på våren over årsnormalen synes å begrense flåttutbredelse.
-Vi kan altså ikke si at det blir mer flått selv om klimaet blir varmere og våtere, sier Jore. En våt vår begrenser utbredelsen av flått men en tørr vinter fremmer den. Det vi kan si er at mer ekstremvær med større svingninger i klimaet på virker hvor mye flått vi får og hvor den brer seg. Vi har påvist flåtten både lengre nord og høyere opp, og vi kan nå forvente å finne flåtten helt nord til Harstad som er 400 km lengre nord enn tidligere beskrevet. Videre er den nå påvist hele 7 – 800 meter over havet. Dette kan bety økt risiko for smitte og sykdom hos mennesker og dyr i nye områder av landet.
Lokale klimavariasjoner påvirker hvor farlig flåtten er
Mikroklimatiske forhold påvirker trolig om flåtten er bærer av det farlige viruset TBE som gir skogflåttencefalitt (TBEV) forklarer Jore. Vi har undersøkt forholdet mellom utbredelse av virus i flåtten og mikroklimatiske forhold på syv ulike steder langs sørlandskysten. Funnene indikerer at graden av luftfuktighet kan være avgjørende faktorer for om dette virus kan overleve/reprodusere i flåtten og derved overføres videre til menneske gjennom flåttbitt. Lokaliteten med høyest forekomst av TBEV infisert flått hadde også den høyeste relative luftfuktigheten, mens lokaliteten med lavest forekomst også hadde lavest luftfuktighet.
Hjorteviltets betydning for flåttutbredelse
- Hjortevilt representerer viktige verter for flått, men mer hjortevilt er ikke nødvendigvis ensbetydende med mer flått. Publiserte studier finner varierende grad av sammenheng mellom tetthet av hjortevilt og mengde flått. Tilgang på andre verter spiller også inn her og vil derfor variere fra område til område. I vår studie kommer ikke tettheten av rådyr og elg ut som avgjørende for flåttutbredelse, mens antallet hjort ser ut til å spille en viktig rolle. Både klima, gjengroing, tilgang på vertsdyr og demografi påvirker utbredelsen av flått. Klimaet påvirker både flåtten selv, vegetasjonen og utbredelsen av vertsdyr.
- Analysene som ble gjort i dette studiet understreker betydningen av å ta hensyn til sesongvariasjon og svingninger i klimavariablene, ikke bare de gjennomsnittlige endringene. Ettersom de pågående klimaendringene forventes å øke svingningene i enkelte variabler (endrede ekstremverdier) understreker dette arbeidet viktigheten av å fokusere på dette aspektet ved vurderingen av effekten av klimaendringer og modellberegning for utbredelse av sykdom, forklarer Solveig Jore.
En av årsakene til mage og tarm sykdom er trolig miljø- og klima relatert
Campylobacteriose er den viktigste bakterielle årsaken til mage- og tarm sykdom hos mennesker i Norge og Europa, og kylling er antatt å være en betydelig smittekilde for mennesker. Forekomsten av denne sykdommen blant mennesker og kylling ble studert i seks europeiske land, og man fant for samtlige land en tydelig sesong- og samvariasjon for begge artene, med høyest forekomst på sommeren. Denne effekten kan skyldes temperaturendring i seg selv eller faktorer som er påvirket av endringer i temperaturen i sommerhalvåret.
Doktorgradsarbeidet er utført ved Veterinærinstituttet. Forskere ved National Food Institute og Statens Serum Institute i Danmark, Finnish Food Safety Authority og National Public Health Institute i Finland, National Veterinary Institute og Swedish Institute for Infectious disease control i Sverige, Central Veterinary Institute og National Institute for Public Health i Nederland, Folkehelseinstituttet, Norges Veterinærhøgskole, Metereologisk Institutt i Oslo, Georges Lemaite centre for Earth and Climate research i Belgia, Norut i Tromsø, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (UiO), Universitetet i Liverpool samt forskere ved Veterinærinstituttet har vært sentrale samarbeidspartnere.
Personalia
Solveig Jore er bosatt i Asker, men oppvokst i Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder. Hun ble utdannet veterinær fra Universitetet i Bristol i 1994, og har siden 2006 arbeidet ved Veterinærinstituttet og har forut for dette flere års erfaring fra dyrehelse, mattrygghet, dyrevelferd, beredskap samt klinisk praksis.
Kontakt
Solveig Jore, tlf 404 77 272, e-post: solveig.jore@vetinst.no