Fôr som er forurenset med salmonellabakterier er et kjent og kostbart problem for fôrindustrien over hele verden. Enkelte salmonella har klart å etablere seg i noen fôrfabrikker og har blitt værende der i flere år uten at man har klart å bli kvitt dem. I sin doktoravhandling har Lene Katrine Vestby studert hvorfor det er så vanskelig å bli kvitt salmonella dersom de først får mulighet til å etablere seg.
Vestby fant at salmonellabakterier som var gode til å danne biofilm (bakteriebelegg) overlevde lenger i fôrfabrikkene enn de som var dårlige til å danne dette belegget. Evnen til å overleve i fabrikkene ser derfor ut til å ha sammenheng med evnen til å danne biofilm, og det ser ut til at man må klare å bekjempe biofilm for å bli kvitt salmonella i fabrikkene.
I en biofilm er bakteriene godt beskyttet av et egenprodusert slim (matriks). Vestby har studert effekten av de ni vanligste desinfeksjonsmidlene som er brukt i norsk fôrindustri og fant at effekten av disse ble betydelig svekket dersom salmonella hadde fått mulighet til å danne biofilm. Effekten av de aller fleste desinfeksjonsmidlene var ikke lenger tilfredsstillende, men et produkt som innholdt 70 % etanol var det mest effektive, etterfulgt av et produkt med navn Virkon S.
Kommunikasjon mellom bakteriene (quorum sensing) er viktig for at de skal klare å danne biofilm. De senere årene har man utviklet såkalte furanoner som er kjent for å hemme bakteriekommunikasjon og dermed også hemme dannelse og modning av biofilm. Vestby har vist at et slikt furanon kan være et nyttig redskap i kampen mot salmonella i fabrikkmiljøet. Furanonet hindret salmonellabakteriene i å danne en fullverdig biofilm, og dermed ble de dårligere beskyttet mot desinfeksjonsmidler. Resultatet ble at desinfeksjonsmidlene virket bedre.
Slimet som salmonellabakteriene lager i biofilm, består av mange ulike komponenter. Cellulose er en av disse komponentene. En overraskende stor andel av salmonella som ble funnet i norske fôrfabrikker, produserte tilsynelatende ikke cellulose. Det har vært hevdet at cellulose er viktig for beskyttelsen av bakterier i biofilm, men i laboratorietester har Vestby vist at slimlag med og uten cellulose beskyttet bakteriene like godt mot desinfeksjonsmidler. Derimot så det ut til at cellulose i biofilm beskyttet bakteriene bedre mot uttørring over flere måneder.