Amin Sayyari har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt effektene av at gris får i seg muggsoppgiften DON. Arbeidet gir i tillegg bedre forståelse om eksponering av muggsopp tidlig i livet hos både mennesker og dyr.

Griser fôres med fôr laget hovedsakelig av kornvarer. Kornvarer kan bli kontaminert av ulike typer muggsopparter blant annet Fusarium som produserer giftstoffer. Griser som spiser muggent fôr som inneholder lave til moderate konsentrasjoner av muggsoppgiften deoxynivalenol (DON) spiser mindre og vokser saktere, mens høyere doser kan gi kvalme, oppkast, diare og i verste fall død for grisen. Disse effektene er doseavhengige og varieres i ulike stadier i produksjonsfasen.

I denne doktorgraden gjennomførte forskergruppen et kortvarig eksponeringsforsøk på smågris og to langvarige fôringsforsøk på smågris og på drektige eller lakterende purker, altså purker som gir grisungene sine melk, og helseskadelige effekter av DON hos gris ble studert.

Et toksin som har raskt oppsuging og eliminering

I dette doktorgradsarbeidet presenteres resultater fra en kortvarig eksponeringsstudie på smågriser som fikk ren DON enten ved å tilføre til blodet (intravenøst) eller gjennom munnen (peroral). Blodprøver ble deretter tatt med jevne mellomrom for å se på konsentrasjonskurven. DON ble påvist allerede ved de første målingene og forsvant ganske raskt i de siste målingene. Halveringstiden (den tiden det tar for at konsentrasjonen av DON reduseres til det halve) ble derfor beregnet til 2,6 timer etter intravenøst injeksjon og 3,8 timer etter peroral tilførsel.   

Er det snakk om effekter som ikke varer lenge?

Resultatene i doktorgraden til Amin Sayyari viste også at DON ga en midlertidig reduksjon i fôropptaket og tilvekst hos smågriser som fikk naturlig kontaminert fôr med DON (opptil 5,7 mg/kg) i ca. 5 uker. Denne effekten forsvant mot slutten av forsøket, mens DON ble oppdaget i blodet relativt raskt etter fôring og nivået var nesten stabilt i hele eksponeringsperioden. Konsentrasjonen av enkelte blodparametere, blant annet total serum protein, ble også redusert hos smågriser som fikk DON i fôret, men redusert total serum protein ble først påvist fra uke 3 til uke 5. Derfor kan dette indikere at denne reduksjonen i total serum protein var en uavhengig, direkte effekt av DON.  

Nedbrytende vommikrobe (DSM 11798) hadde ingen effekt

En mulig alternativ avgiftningsmetode, tilsetting av en DON-nedbrytende vommikrobe (DSM 11798), ble undersøkt i smågrisforsøket. Denne mikroben kunne ikke redusere nivået av DON i kroppen og hadde ingen effekt på DON-relaterte endringer i fôropptak, tilvekst og blodparametere.

Effekter av DON på drektige og lakterende purker er ikke dramatiske

Avhandlingen hadde også til hensikt å belyse effekten av moderate DON-konsentrasjoner (opptil 1,7 mg/kg) på fôropptak, endringer i kroppsvekt, kulltilvekst og reproduksjonsevne hos purker i de siste faser av drektigheten og under laktasjon. Resultatene fra fôringsforsøket på purker viser at purker som fikk DON i fôret spiste mindre under laktasjon, men kroppsvekt og andre tilvekstparametre, inkludert målt spekktykkelse, var upåvirket. Ingen effekter på produksjon eller reproduksjonsytelse ble oppdaget. Blodparametere var også upåvirket.

Muggsoppgiften overføres fra mor til avkom

Ved måling av DON i blodet til drektige purker og nyfødte grisunger før de sugde melk studerte vi overføringen gjennom morkake. Deretter evaluerte vi overføringen gjennom melk ved gjentatte målinger av DON i purkemelk, blodet til purker og diende smågriser. Resultater viser at DON overføres både gjennom morkake og melk fra purker til nyfødte og diende smågriser. Resultatene fra plasma DON-konsentrasjoner hos purker og grisungene og DON-nivåene i melkeprøver viser imidlertid at DON-overføringen er mer effektiv gjennom morkake enn gjennom melk, noe som indikerer at nyfødte grisunger har størst risiko for DON-eksponering som fostre i den siste del av drektigheten og i de første dagene av livet.

Dette doktorgradsarbeidet gir griseprodusenter, fôrindustri og myndigheter ytterligere kunnskap om forekomst, betydning og forebyggende metoder for DON i griseproduksjonen.

Bekymringer knyttet til DON-relaterte bivirkninger på menneskehelse er hovedsakelig basert på resultatene fra dyreforsøk, og de fleste effektene som er rapportert, ligner på de som er etablert og rapportert i dyreforsøk. Derfor blir dette arbeidet et godt utgangspunkt for kunnskapsoppdatering om kliniske effekter, opptak og metabolisme av DON hos menneske. Dessuten bekrefter dette arbeide at muggsoppgiften overføres fra purker til grisunger gjennom morkake og melk. Dette gir en bedre forståelse om eksponering for muggsoppgifter tidlig i livet hos både dyr og menneske.

Personalia

Amin Sayyari (32) er norsk-iraner og er utdannet veterinær fra University of Karaj, Iran med tilleggsutdannelse fra NMBU Veterinærhøgskolen. Hann utførte deler av studien ved seksjon for kjemi ved Veterinærinstituttet.