Tidlig påvisning er viktig for å bekjempe paratuberkulose hos drøvtyggere. Testing av en – i norsk sammenheng - ny metode viser seg som en nøyaktig metode som totalt sett virker mer følsom enn tradisjonell antistoff-måling. Samtidig ble det klart at sykdommen ble oppdaget senere enn det som var forventet.

Paratuberkulose, som forårsakes av bakterien Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis, er en snikende sykdom som gir betennelse i tarmen hos drøvtyggere og kan gi betydelige produksjonstap og true dyrevelferden. Sykdommen er kronisk og dyrene får redusert melkeproduksjon, avmagres og dør etter hvert.

I Europa har sykdomsproblemene økt de siste ti år og i Danmark regner man med at ca. 50 % av melkebesetningen er infisert. Sverige, Finland og Norge er tilnærmet fri for sykdommen på storfe, men i Norge er paratuberkulose et betydelig problem i geiter i vestlandsfylkene fra Rogaland til Møre og Romsdal. Epidemiologiske undersøkelser i Norge tyder på at sykdommen smitter mellom storfe, sau og geit.

Tidligere diagnose – viktig i bekjempelsen
− I dag er det vanskelig å oppdage sykdommen på et tidlig stadium og det gjør det vanskelig å forebygge og unngå spredning, forteller stipendiat Kari Røste Lybeck ved Veterinærinstituttet. − Produksjon av antistoff, utskillelse av bakterier i avføring og synlige forandringer i tarm og tarmlymfeknuter kommer ofte først etter at dyret har vært smittet i flere år. Derfor prøver vi å finne bedre metoder som kan stille diagnosen på et tidligere tidspunkt, forteller hun.

Måling av signalstoffet kan gi tidligere diagnose
I sitt doktorgradsarbeid har Lybeck undersøkt hvorvidt måling av immunresponser ved hjelp av en såkalt interferon gamma test, kan være nyttig for tidligere diagnostisering av paratuberkulose hos geit.  Dette er en test som måler immunrespons ved å registrere et signalstoff, interferon gamma (IFN-γ) som utvikles relativt raskt i dyret. Man tror dette signalstoffet har stor betydning for beskyttelse mot paratuberkulose.

Måling av dette signalstoffet i blodet er ansett å ha størst potensial for å kunne stille diagnosen paratuberkulose på et tidlig tidspunkt, forteller Lybeck.
 − En interferon gamma respons forventes å oppstå før en antistoffrespons på et tidlig stadium av sykdomsforløpet, mens antistoffproduksjonen dominerer over interferon gamma-produksjonen i senere stadier av sykdommen.

Noen gangere tidligere påvisning, men ikke entydige svar
Lybeck undersøkte geiter som var naturlig smittet med paratuberkulosebakterien. Resultatene viser at interferon-gamma-testen kan være nyttig for å diagnostisere denne sykdommen hos geiter i Norge. − Metoden har vært lite utprøvd i norsk sammenheng og vi ønsket å teste ut om den kunne være et bedre alternativ enn mer tradisjonell måling av antistoffter. Men uttestingen av metoden ga bare delvis grunn til optimisme. Arbeidet har vist at smittede geiter ble oppdaget senere enn forventet ved denne testen, og at et positivt testresultat kan hemmes av andre immunresponser hos dyret.

Selv om metoden viste seg som nøyaktig og i en del tilfeller mer følsom i forhold til metoder som dyrking av bakterien og måling av antistoffer i blod, ble sykdommen i noen tilfeller oppdaget like raskt ved disse tradisjonelle metodene. 

Nivå av interferon gamma uventet høyt i fremskredne stadier
Stikk i strid med hva som har vært antatt, viste resultatene at interferon-gamma-responsen holdt seg høy, selv hos dyr i fremskredne stadier av sykdommen hvor de skilte ut store mengder paratuberkulosebakterier i avføringen og hadde alvorlige sykdomsforandringer. Det var derfor ikke lett å påvise den forventede beskyttende effekten av interferon gamma.

Andre immunresponser kan hemme testresultat
Arbeidet viste også at et annet signalstoff, interleukin-10 (IL-10), kunne begrense produksjonen av interferon gamma. Ved å hemme IL-10 økte følsomheten av interferon gamma -testen, men på bekostning av testens nøyaktighet. Mange av de smittede geitene hadde alvorlige sykdomsforandringer, samtidig som de hadde et forhøyet nivå av IL-10, både i blod og i skadet tarmvev. Det er mulig at IL-10-produksjonen kan ha gjort infeksjonen mer alvorlig, men det kan også være at IL-10 bare var en konsekvens av en omfattende betennelsesprosess.

Samlet gir studien verdifull informasjon om utviklingen av immunresponser ved en paratuberkuloseinfeksjon og økt kunnskap om diagnostisering av paratuberkulose hos geit.

Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd, samt TINE BA, og er utført ved Veterinærinstituttet i tidsperioden 2006-2012. Prosjektet “Friskere geiter” har vært en sentral samarbeidspartner.

Personalia
Kari Røste Lybeck kommer fra Åmot i Buskerud. Hun er veterinær og ble uteksaminert fra Norges veterinærhøgskole i 2001. Hun jobbet i Mattilsynet frem til hun startet som stipendiat ved seksjon for immunologi, Veterinærinstituttet, i 2006. Hun jobber for tiden som forsker ved samme seksjon.

Kontakt
Kari Røste Lybeck, tlf. 23216333, e-post: kari.lybeck@vetinst.no