Hjortelusflua ble påvist første gang i Norge i Halden i 1983. Parasitten suger blod og bruker hjortedyr som verter, men angriper også mennesker og andre husdyr. På Østlandet er det nå mange folk som synes parasitten er så plagsom at de lar være å jakte, plukke sopp og bær eller gå på tur i skogen i svermingstida på høsten.
Knut Madslien har forsket på etableringen og spredningen av hjortelusflua i Norge; hvilken rolle den spilte ved utbruddet av håravfall hos elg på Østlandet i 2006/07; hvilke miljøfaktorer som er gunstige for denne parasitten; hvordan den påvirker elgen og om hjortelusflua bærer med seg smitte som er farlig for dyr og mennesker.
Spredningen til hjortelusflua ble undersøkt ved hjelp av spørreundersøkelser blant jegere og utvikling av et web-verktøy; www.flattogflue.no. Parasittens utbredelse er nå fra Lillesand i sørvest til Elverum i nordøst, men tettheten er størst mot svenskegrensen.
Ekstraordinære store mengder hjortelusflue var med stor sannsynlighet årsaken til utbruddet av håravfall blant elg i 2006/07. Høy elgtetthet og en ekstraordinær mild høst i 2006 er foreslått som viktige årsaker til masseforekomsten.
En studie av 350 felte elg i Aurskog-Høland, Fet, Sørum, Nes, Sør-Odal, Eidskog og Kongsvinger viste at alle hadde hjortelusflue i pelsen, men mengden varierte mye. Jo mer furuskog det var i elgens hjemmeområde, dess mer hjortelusflue hadde de i pelsen. Dette mener Madslien har sammenheng med at elgen beiter mye i furuskog om vinteren, slik at mange hjortelusfluepupper klekkes i slike områder.
Måling av stress-hormonet kortisol i elgens hår ble brukt som en metode for å vurdere langtidseffekten av hjortelusflua på elgens helse og velferd. Men det ble ikke funnet noen klar sammenheng mellom tetthet av hjortelusflua, slaktevekt og nivå av hårkortisol. Dette indikerer at elgen tåler moderate mengder av parasitten.
I både hjortelusfluene og i blodet til angrepne elg ble det påvist en bakterie iBartonella-slekten. Dette er bakterier som ofte gir kroniske, langvarige infeksjoner. Enkelte arter avBartonellakan gi alvorlige infeksjoner hos mennesker, men man vet ennå ikke i hvilken grad de påviste bakteriene kan forårsake sykdom. Et uventet funn var at det ble påvist en annen, hittil ubeskrevet variant avBartonella-bakterier i blodet til elg utenfor hjortelusfluas utbredelsesområde.
Doktorgradsarbeidet ble utført ved Veterinærinstituttet (VI), men forskere, ingeniører og studenter ved VI, NVH, UiO, HiHe, NINA, Statens veterinärmedicinska anstalt (Sverige), Uppsala universitetssjukhus (Sverige) og University of Oulu (Finland) har vært sentrale samarbeidspartnere. Hovedveileder var Bjørnar Ytrehus
Personalia
Knut Madslien kommer opprinnelig fra Lillehammer. Han ble uteksaminert fra Norges veterinærhøgskole i 2004 og arbeidet 1,5 år som distriktsveterinær (blandet praksis) i Sverige, før han begynte som forsker på Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet i 2006 og fortsatte i denne stillingen frem til han begynte doktorgradsarbeidet i 2010.