Dersom dyret er skadet slik at det ikke er levedyktig, må det avlives. Avlivingen skal skje på dyrevelferdmessig og humant vis, slik at dyret lider så lite som mulig. I de fleste tilfeller innebærer det at avlivingen overlates til folk fra den kommunale viltforvaltningen, eller en vant jeger. Ved viltpåkjørsel kontakt lokalt politi.

Viltpåkjørsel?

Kontakt lokalt politi.

Klarer du ikke å få hjelp innen rimelig tid, kan du selv ta livet av et mindre dyr ved å bedøve det med et kraftig slag mot pannen, fulgt av rask avliving ved overskjæring av halspulsåren. Avliving av store dyr som hjort og elg skal bare gjøres med egnet skytevåpen.

Du finner mer informasjon om dette i Viltlovens Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.

Finner du viltlevende dyr som er sykt eller dødt, må du vurdere om de kan ha en smittsom sykdom. Ser du at dyret har ytre skader som brudd eller sår, så er det rimelig å anta at årsaken er fall, trafikkulykke, skadeskyting eller liknende. Ikke sykdom. 

Finner du et sykt eller dødt dyr uten tegn til ytre skade, så bør verken legmann, jeger eller folk fra viltforvaltningen håndtere dyret mer enn ytterst nødvendig. Ta kontakt med Mattilsynet slik at en veterinær kan vurdere om det foreligger mistanke om smittsom sjukdom.

Mistenker du sykdom?

Kontakt Mattilsynet.

I følge Matloven har alle plikt til å varsle Mattilsynet dersom det er mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi samfunnsmessige konsekvenser.

Å få oversikt over hva slags sykdommer som finnes hos viltlevende dyr er svært viktig for å kunne opprettholde sunne viltbestander der dyra har gode livsvilkår. Det er også viktig kunnskap med tanke på smittefare til husdyr og mennesker, og for å oppdage miljøendringer som påvirker dyras helse.

Veterinærinstituttet og Mattilsynet har opprettet et nasjonalt meldingssystem der du kan laste opp bilder og registrere opplysninger om funn av syke eller død villfisk. Her kan du lese mer om ordningen og melde inn ditt funn.

I samråd med Mattilsynet eller den kommunale viltforvaltningen kan man sende inn hele dyr eller prøver fra viltlevende dyr til Veterinærinstituttet for sykdomsdiagnostikk.  Veterinærinstituttets vilthelsepersonell skal kontaktes på telefon eller e-post før innsendelse. Se kontaktinfo nederst på siden. 

Mindre dyr kan sendes med Postens «Ekspress over natt» så lenge de pakkes inn og merkes ifølge instruks under innsending av prøver. Større dyr må kjøres inn til Veterinærinstituttet. Les mer om forsendelse av døde dyr til Veterinærinstituttet.

Obduksjon av alle viltlevende arter foretas ved Veterinærinstituttet i Ås. Dyr som er så store at de ikke kan sendes i posten, men må kjøres inn, kan også obduseres ved de regionale laboratoriene i Sandnes og Tromsø. 

Undersøkelser av viltlevende dyr ved Veterinærinstituttet er uten kostnader for innsender, men porto eller annen inntransport må dekkes av den som sender inn. Ved mistanke om smittsom dyresykdom er det Mattilsynet som foretar innsendelsen.

Tilsynelatende forlatte dyre- og fugleunger

På våren og forsommeren må man være oppmerksom på at mange dyre- og fugleunger kan finnes tilsynelatende alene og forlatt. For eksempel rådyrkje og hareunger ligger slik og trykker. Slike dyr skal under ingen omstendighet tas hånd om. Man skal heller fjerne seg fra stedet og eventuelt komme tilbake senere for å se hvordan det går.