Årsaker til unormal atferd hos hjortevilt

Unormal atferd hos hjortevilt observeres fra tid til annen. Årsakene kan være mange og ha ulik alvorlighetsgrad. Her har vi samlet de vanligste og viktigste årsakene til unormal atferd hos hjortevilt. 

Det er viktig at myndighetene blir varslet, helst med video og bilde, slik uønskede sykdomstilstander kan oppdages og at dyrevelferden til hjorteviltet blir ivaretatt på best mulig måte.

Norsk hjortevilt har generelt god helse, men de siste årene har det vært mye fokus på den alvorlige sykdommen skrantesjuke (CWD), som nå er påvist hos villrein, hjort og elg. Veterinærinstituttet får mange henvendelser fra publikum om unormal atferd hos hjortevilt og dette er viktig informasjon for oss for å kunne å overvåke helsetilstanden til disse dyrene.

Sykdommer som påvirker atferden

Et alvorlig sykt dyr vil ofte være mindre vaktsomt og virke mer ”tamt” enn normalt. Dyret kan virke apatisk, aggressivt eller vise annen unormal atferd. Alvorlig syke dyr vil ofte ha slepende eller sjanglete gange, henge med hodet og ikke bevege ørene så mye som normalt.

Ved sykdommer i hjernen og nervesystemet vil en ofte kunne se tilsynelatende blindhet og unormal respons på lyd og bevegelser. Dyra kan stange eller stå og lene hodet mot trær, eller de kan bevege seg unormalt. I enkelte tilfeller kan en se lammelser, kramper eller rykninger. Under har vi samlet informasjon om sykdomstilstander, utenom skrantesyke, som kan medføre unormal atferd.

Ondarta katarrfeber

Ondarta katarrfeber er en alvorlig virussykdom som rammer hjortedyr (elg, rådyr, hjort, rein), storfe og gris her i landet. Sykdommen skyldes ulike herpesvirus (ondarta katarrfeber-virus) som er vanlig forekommende hos sau (OvHV-2) og geit (CpHV-2), uten at disse artene blir syke selv.

Hjortedyrene får høy feber, redusert allmenntilstand og unormal oppførsel. De kan utvikle betennelse i hjerne, øyne, fordøyelseskanal og luftveier.

Det finnes ingen behandling mot ondarta katarrfeber og sykdommen kan bare forebygges ved å hindre at hjortedyra kommer i kontakt med småfe.

Les mer om ondarta katarrfeber.

Silbeinssvulst

Silbeinssvulst er en ondartet kreftform hos elg (og rådyr) som er utgått frå silbeinet som ligger bakerst i nesehulen. Sykdomstegnene er redusert allmenntilstand, manglende orienteringsevne og ustø gange. Silbeinssvulst har lett for å vokse og kan fylle ut bakre del av nesehulen og breie seg nedover i svelgområdet. I noen tilfeller kan svulsten bryte gjennom hodeskallen i panneregionen. Svulsten vokser ofte inn i hjernen. Hodet må vanligvis kløyves for å påvise svulsten.

Les mer om silbenssvulst

Grå stær

Grå stær (katarakt) er ikke uvanlig hos elg, spesielt hos eldre elgkyr, og kan affisere ett eller begge øyne. Øyelinsa som ligger bak pupillåpningen, er normalt glassklar og gjennomsiktig. Ved grå stær blir linsa gradvis grålig og ugjennomsiktig. Sykdommen forårsaker derfor nedsatt synsevne, i verste fall blindhet, og dyrets atferd bærer derfor preg av nedsatt skyhet for mennesker og ukontrollert bevegelsesmønster. Årsaken til grå stær hos elg er ikke kjent. Lidelsen påvises ofte hos eldre dyr og kan hos disse være et aldersrelatert fenomen.

Hjernemark 

Hjernemark (Elaphostrongylus) er svært vanlig hos rein, hjort og elg her i landet. Dyrene blir i stor grad smittet som kalver og ved tunge infeksjoner kan det oppstå symptomer på lammelse og generell svakhet. Hos hjort og villrein kan det også være tegn på hjerneskade. I tillegg kan trolig moderate infeksjoner medføre en viss svekkelse av kalvenes kondisjon, og dermed påvirke deres evne til å klare seg gjennom vinteren. Parasittene har en komplisert livssyklus og har tilhold i sentralnervesystemet og muskelhinnene.

Abcess i hjernen

Det forekommer abcesser («byller») i hjernen til hjortevilt som kan påvirke atferden. Abcessene inneholder ofte illeluktende puss og forårsakes av bakterier som kan ankomme hjernen via blodet eller via skader i kraniet. Størrelsen på abscessen, og den anatomiske plasseringen i hjernen, vil være av betydning for alvorlighetsgraden til de kliniske symptomene som opptrer hos hjorteviltet.

Parykkhorn

Gevirsyklusen hos hjortedyr reguleres av hormoner fra hypofysen (i hjernen) og testiklene. Parykkhorn er en spesifikk defekt hos hjortedyr, som oppstår ved at hormonproduserende kjertlers funksjon forstyrres. Parykkhornene er bastkledde, vokser uavbrutt og feies ikke. Det er spesielt rådyr, men også elg, som rammes av denne lidelsen. Parykkhorna kan vokse seg ned i panna foran øynene og dermed begrense synsfeltet til dyret. Det kan også oppstå infeksjoner i parykkhornene.

Sykdommer (svulst) eller skader (traume) i disse organene kan føre til en uhemmet gevirvekst, med parykkhorn som resultat.

Mor med avkom

Når elgkua går sammen med kalven kan kua vises en beskyttende atferd ovenfor oss mennesker. Dette kan være alt fra trampende bevegelser med frambeina til trav i retning oss og «angrep». Denne atferden, som virker truende på oss, har ikke bakgrunn i sykdom, og er forårsaket av et naturlig instinkt hos elgku om å forsvare avkommet mot potensielle trusler

Tiltak

Ved observasjon av hjortevilt med unormal atferd er det viktig å dokumentere atferden med video og bilder og deretter rapportere til Mattilsynet eller lokal viltnemd.