Blåtunge er en alvorlig virussykdom på drøvtyggere som spres av sviknott. I Europa påvirker den hovedsaklig sau, geit og storfe. Når et smittebærende dyr bites av en sviknott må viruset oppformere seg inne i sviknotten og spre seg til spyttkjertlene før knotten blir i stand til å smitte det neste dyret den biter. Når knotten har bitt et dyr vil den vanligvis ikke bite igjen før den har benyttet næringen til å utvikle og legge et kull med egg.
En knott blir altså først en smittekilde når viruset har oppformert seg og den er klar til å bite igjen. Når den først er smittet forblir den smittsom resten av livet, og kan fullføre flere runder med blodmåltider og påfølgende egglegging.
Seongdynamikk fordelt på måneder
Hva kartene viser
Både oppformering av virus og modning av egg inne i sviknott avhenger sterkt av temperatur, og det samme gjør sviknottens overlevelse. Gradtimene disse prosessene krever er funet i gjentatte laboratorieforsøk og, sammen med bla. knottoverlevelse og inkubasjonstid i vertsdyr, estimert gjennom overvåkning og undersøkelser i det fri.
Vi kan derfor sette sammen kunnskapen om disse biologiske prosessene med værdata og se hvor mange fulle smittesykluser blåtungeviruset kan gjennomgå i hvert område historisk eller for en gitt temperaturprognose. Modellen som vises som kart på denne siden se her for et estimat for 2025 viser hvor det er risiko for at temperaturen kan tillate smittesyklus om blåtungevirus introduseres, enten gjennom syke dyr eller smittebærende sviknott for et normalt varmt år. Modellen tar nå, i motsetning til tidligere utgaver, også temperatureffekter på dødelighet av smittebærende sviknott med i betraktningen. Videre arbeid vil ha med flere variabler og estimere risikoen for lokal smittespredning fra områder med aktive utbrudd. Teknisk bakgrunn kommer her
Der viruset ikke har en tilstrekkelig sjanse til å fullføre smittesyklus kan sykdommen naturlig nok ikke etablere seg. Men smittebærende sviknott kan også transporteres med vinden over lange avstander, særlig over hav og sletteland. Under større utbrudd slik vi så bla. i Danmark sommeren 2024 kan derfor selv dyr som lever i områder hvor sykdommen normalt ikke finnes smittes av infiserte sviknott fra omkringliggende områder.
Imidlertid gjør antakelig norsk geografi og topografi at det er stor forskjell i hvilke områder som er utsatt for langtransporterte sviknott fra utbrudd i utlandet. (Se her for eksempel på vindkart). Ny og oppdatert informasjon som kommer til om utbrudd, sykdom og mottiltak innarbeides etter hvert som de kommer til, med risiko basert på måneden virus introduseres her
Hva kartene ikke viser
Men inkluderer ennå ikke vindspredning, vaksinering eller virkningen av regn på tetthet av knott -dette er under utarbeidelse men er for nå å regne som en del av bakgrunnsbildet. Potensielle smitteveier er (i) smittebærende sviknott fra andre områder i Norge som opplever oppformering av virus, (ii) smittebærende sviknott langtransportert med vind fra andre land som opplever et utbrudd, der Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland eller UK er de mest sannsynlige kildene, (iii) transport av tamme dyr som er smittet et annet sted inn i området, og (iv) vandring av ville dyr smittet et annet sted inn i området.
Det er også viktig å huske at den romlige oppløsningen er 1x1km på sitt beste –innenfor disse rutene kan det finnes spesielt skjermede mikrohabitat (særlig solrike skjermede hellinger, inne i bygninger og halvtak osv.) hvor lokal oppformering kan skje om smittede dyr oppholder seg innenfor et begrenset område.
Sammendrag av resultater fra temperaturmodellen
Store deler av Danmark og sørvestkysten av Sverige ser ut til å i varme fuktige år ha rimelig gode forutsetninger for lokal oppformering av sviknott. Hvilke områder som kan se overvintring av sykdommen er ennå uklart, særlig med tanke på mulighet for overvintring innendørs.
Sørkysten av Norge, hvor vi så utbrudd i 2024, er sannsynligvis sårbar for stedvis lokal oppformering i normalår der sykdommen introduseres tidlig, og kan i varme år se flere smittesykluser.Østfold er klimatologisk ganske gunstig for oppformering av BTV om viruset introduseres tidlig, og kan se flere sykluser over større områder i varme år.
Områdene hvor BTV kan oppformeres med lokal sviknott og spre seg i og mellom lokale dyrebestninger er likevel ennå begrenset av topografi og breddegrad i Norge, men bildet forventes å endre seg raskt over de neste 10-20 årene med store lokale variasjoner i risiko.
