Forskning og innovasjon

Forskning og innovasjon

Veterinærinstituttet bidrar kontinuerlig til en betydelig mengde kunnskap til næring og forvaltning, en kunnskap som har vært og er avgjørende for fortsatt vekst og utvikling i næringen.

Helse og velferd henger nøye sammen. Forståelse av god fiskevelferd er derfor ikke bare et viktig forskningsfelt for å sikre etisk forsvarlig behandling av fisken, men også for å kunne oppnå god sykdomsforebygging. Veterinærinstituttet har en betydelig forskningsaktivitet på en rekke sentrale områder som skal bidra til en bedre framtid for fisken og for å sikre helsemessig trygg sjømat. 

Forskningsprosjekter

Her følger Veterinærinstituttets aktiviteter innen akvatiske forsknings- og utviklingsprosjekter. Forskningsprosjektene er også oppsummert i brosjyren Frisk fisk og bærekraft 2019 (pdf).

  • Lakselus

    Veterinærinstituttet har gjennom mange år forsket på lakselus. Her står kunnskap om lakselusens biologi, overvåkning av resistens mot legemidler, og spredningspotensialet for lus sentralt. I tillegg forsker vi på laksens immunresponser mot parasitten. Viktige temaer for forskningen er utveksling av parasitter mellom ville og tamme fiskebestander og evaluering av miljøfaktorer som påvirker smittepresset. Instituttet driver også forskning knyttet til vaksineutvikling mot lakselus, og vi har bred erfaring med å teste ut ny teknologi i kampen mot lakselus.

    Pågående prosjekter relatert til lakselus

    • Strategi Lakselus 2017: Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland
    • Vertstetthet og smitteoverføring i lakseoppdrett: Effekter av økt produksjon og endringer i romlig fordeling
    • Strategisk Instituttsatsning – Forskningsgruppe Lakselus
    • Trafikklyssystemet
    • Brakkvannslokk kombinert med skjermende skjørt som forebyggende tiltak mot lakselus –FRESHNET

    Nylig avsluttede prosjekter relatert til lakselus

    • Utvikling av standardisert tellemetodikk og beregning av luseforekomst
    • Økonomiske insentiver for sykdomskontroll og sonerings-strategier for å redusere lakselus og pankreas sykdom (PD) hos laksefisk
    • Populasjonsmodell for lakselus på merd og lokalitetsnivå – videreutvikling av styringsverktøy for kontroll med lakselus i oppdrett
  • Fiskevelferd og ny teknologi

    Fiskevelferd er et satsningsområde for Veterinærinstituttet. Vi samarbeider tett med fiskehelsetjenester, oppdrettere, teknologileverandører og andre forskningsinstitusjoner gjennom en helhetlig tilnærming til velferd hos fisk. Fiskehelse, smittehygiene, biosikkerhet og velferd henger nøye sammen. Det er fortsatt meget høye tall for dødelighet i oppdrettsnæringen, og ny teknologi kan være en velferdsmessig risikosport. Skal man ta velferden på alvor, må man jobbe aktivt for å redusere dødeligheten og få til en holdningsendring når det gjelder velferd hos fisk.

    Pågående prosjekter relatert til fiskevelferd og ny teknologi

    • Bedre forståelse og overvåking av dødelighed oppdretttsfisk for en bærekraftig vekst i akvakultur (MortMonitor)
    • Pereddiksyre som en potensiell behandling av amøbegjellesykdom (AGD) i laks (Salmo salar) – PERAGILL
    • Kunnskapssammenstilling om fiskevelferd for laks og regnbueørret i oppdrett (FISHWELL)
    • Effekter av regulering på fiskevelferd og helse (REGFISHWELH)
    • Utvikling av modeller for produksjonskapasitet, miljøpåvirkning og fiskevelferd i kompakte, lukkede merdanlegg (KOMPAKT)
    • Fiskehelse og merdmiljø i lukket merd
    • Sensor og overvåkingssystemer for oppdrettsfisk (FarmDoctor)

    Nylig avsluttede prosjekter relatert til fiskevelferd og ny teknologi

    • Oppdrett av laks i lukkede merder – teknologi og bærekraft
    • Helixir – Dokumentasjon av velferd og effekt mot lus
    • Beste praksis for medikamentfri lusekontroll (MEDFRI)
    • AGD – Behandlingsstrategier/dose-respons-studier hos oppdrettslaks
    • Lusespyling – Fullskala dokumentasjon av effekt på lakselus og fiskevelferd
  • Fiskevaksiner og immunresponser

    Sykdomsutbrudd utgjør en av de største truslene mot fortsatt vekst innenfor oppdrettsnæringen. Utvikling av nye vaksinekonsepter og forskning på fiskenes immunresponser i møte med ulike agens er derfor en viktig del av Veterinærinstituttets fiskehelseforskning.

    Vaksiner er et forebyggende tiltak som skal mobilisere immunforsvaret slik at verten er i stand til å forsvare seg mot ulike bakterier, virus og parasitter i miljøet før de rekker å etablere seg og forårsake sykdom. For en rekke sykdommer har man så langt ikke lykkes med dette. Ved vaksinering stimuleres fiskens immunsystem til å lage en langvarig og beskyttende immunrespons. Immunsystemet er komplisert, og dessverre klarer langt fra alle vaksiner å stimulere til fullgod beskyttelse.

    Pågående prosjekter relatert til fiskevaksiner og immunresponser

    • MucoProtect - Et nytt generisk system for målrettet levering av orale vaksiner
    • Nytt syn på MHC klasse I i vertebrater
    • ILA-resistens i Atlantisk laks: Definering av nye fenotyper for nøyaktig avl (iSABreed)
    • Sammenligning av beskyttelse av svekkede og inaktiverte virusvaksiner mot Pankreas sykdom og hjerte og skjelett muskel betennelse (ViVaAct)
    • Epigenetisk regulering av atlantisk laks-miRNA i sykdom og osmotisk stress
    • Robust lakseskinn - genetikk, vaksinasjon og ernæring
    • En kosteffektiv lakselusvaksine – utvikling og optimering (Louse-off 2)
    • Syntetisk biologi og rasjonell virusdempning - en undersøkelse av salmonid pankreas sykdomsvirus (SYBIATT)
    • miRNA og deres rolle i virussykdom og immunrespons i atlantisk laks
    • Nye målstyrte vaksiner for bærekraftig akvakultur (TarGet)

    Nylig avsluttede prosjekter relatert til fiskevaksiner og immunresponser

    • Utvikling av vaksine mot HSMB og CMS i atlantisk laks
    • Plattform for fiskevirusvaksiner i fisk (VivaFish)
    • Utvikling av en vaksine mot lakselus (Louse-off 1)
    • Strategisk Instituttsatsning – Mukosal patogenese og patogener (MucoPath-SIS)
  • Teknologiske satsninger og 3R

    Veterinærinstituttet øker fokus på 3R - Replacement, Reduction, Refinement (Erstatning, Reduksjon, Forbedring) med hensyn til fisk i forsøk både for diagnostikk, overvåkning og forskning. Vi har portefølje på prosjekter for utvikling av alternative overvåkningsmetoder (som eDNA, se under Akvatisk Biosikkerhet), behandlingsmetoder mot parasitter som er skånsomme for fisken (se under Akvatisk Biosikkerhet), og ikke-letale sampling-metoder for diagnostikk og forskning. Nå øker vi også satsninger på in-vitro verktøy som vil redusere bruk av forsøksfisk. Vi har to nye strategiske instituttsatsninger, en på sekvenseringsteknologi og en på bioassays og biomarkører. Begge vil bidra til 3R og til å bygge moderne teknologi- og metodeplattformer for overvåkning, diagnostikk, beredskap og forskning.

    Pågående prosjekter relatert til teknologiske satsninger og 3R

    • Biomarkører & Bioassay- for fremtidens forskning og diagnostikk (BIO-DIRECT)
    • Implementering av «High Throughput Sequencing» og infrastruktur ved Veterinærinstituttet (SEC-TEC)
    • Karakterisering av en cellemodell for studier av miljøfaktorer på gjellefunksjonen til Atlantisk laks (GILLMODEL)
    • Anleggelse av cellekulturer fra rensefisk (CELLFISH)

    Nylig avsluttede prosjekter relatert til teknologiske satsninger og 3R

    • Proteomikk og metabolomikk innen akvakultur: Epidermal mukus og Gyrodactylus mysteriet (PROMOfish)
  • Akvatisk biosikkerhet og epidemiologi

    Veterinærinstituttet jobber med forskning og utvikling av effektive metoder og konsepter for bedret biosikkerhet i akvakultur og akvatisk miljø, og har en stor portefølje innen området, både gjennom strategiske satsninger og prosjekttilfang fra eksterne finansieringskilder.

    Begrepet biosikkerhet i fiskeoppdrett dreier seg først og fremst om kontroll av smittsomme sykdommer gjennom å hindre introduksjon og spredning av smitte, samt overvåking og sanering etter sykdomsutbrudd. Biosikkerhet omfatter også smittesporing, sporing av rømt fisk og invaderende arter. Epidemiologi er ett av flere viktige verktøy i biosikkerhetsarbeidet, og Veterinærinstituttet har en stor prosjektportefølje som involverer en epidemiologisk tilnærming. Bedre biosikkerhet er helse- og velferdsforebyggende, og er avgjørende for økt vekst og bærekraftig blå bioøkonomi.

    Pågående prosjekter relatert til biosikkerhet og epidemiologi

    • Sporing av oppdrettsfisk
    • Biosikkerhet i fiskeoppdrett
    • Beskyttelse av atlantisk laks – En ikke-invasiv tilnærming for å beregne virus- sykdomsdynamikk, utvikle overvåkingsmetoder og evaluere effekt av kontrolltiltak (SAFEGUARD)
    • In-situ molekylærbasert overvåking: et verktøy for å takle operative og miljømessige utfordringene i akvakultur (ISMOTOOL)
    • Miljø DNA overvåkning av vert-smitte modeller i ferskvann (eDNAqua-Fresh)
    • Utvikling og effektivisering av miljøvennlige vannbehandlingssystemer basert på UV-teknologi ved akvakulturdyretransport for å imøtekomme nye norske krav
    • Integrert utvikling av middelshavsakvakultur (MedAID)
    • Tilpasning av overvåkingsverktøy for bakteriell belastningsdeteksjon i lukkede marine fiskeanlegg – for bedre fiskehelse og redusert dødelighet (MONITOR)
    • Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk – kunnskapsstatus og risikovurdering
    • Evaluering av multikildedata og forskningsintegrasjonsverktøy for sanntidsanalyse av infeksjoner som påvirker bærekraft i akvakultur (MERITS)
    • Epidemiologisk studie av Kardiomyopatisyndrom (CMS) – Spredning, risikofaktorer og sykdomsforløp i norsk lakseoppdrett (CMS-Epi)

    Nylig avsluttede prosjekter relatert til biosikkerhet og epidemiologi

    • Strategier for å begrense spredning av PD mellom sjølokaliteter med laksefisk
    • Sporing av rømt oppdrettslaks (FARMSALMTRACK)
  • Fiskesykdommer

    Veterinærinstituttet har lang erfaring med å oppklare sykdommer og overvåke helsestatus hos både villfisk og oppdrettsfisk. Forskningsaktivitetene er særlig rettet mot tapsbringende smittsomme sykdommer og mot sykdommer som kan bli en trussel mot fiskehelsen i framtiden. Også hos rensefiskene, som er relativt nye arter i oppdrett, er dødelighet som følge av smittsomme sykdommer i merdene stor.

    Pågående prosjekter relatert til fiskesykdommer

    • Yersiniose: Utredning av økende forekomst hos norsk oppdrettslaks i sjøfasen
    • Prevalens og virulens av Yersinia ruckeri i Norsk oppdrettsnæring (PhD prosjekt)
    • Tenacibaculum spp. som årsak til atypisk vintersår på norsk oppdrettslaks
    • Infeksjoner med bendelmarken Eubothrium sp. i oppdrettsanlegg i Norge: resistens, utbredelse og påvirkning på fiskehelsen
    • Karakterisering av PRV – Inaktivering og virulens
    • Kardiomyopatisyndrom (CMS) i atlantisk laks
    • Utbredelse og betydning av ILA-virus i den norske oppdrettspopulasjonen av laksefisk
    • Infeksiøst lakseanemi virus (ILAV) – opptak og tidlig infeksjon
    • ILAV vs RBCs – Interaksjoner mellom infeksiøst laksanemi virus med røde blodceller i laks og dets forhold til patogenese, infeksiøs lakseanemi
    • Pangenom-analyse av fiskepatogene Aeromonas salmonicida med fokus på genetiske determinanter for vertsspesifisitet
    • Parasittisk infeksjon hos rognkjeks: Nucleospora cyclopteri
    • Forståelse av laksepoxvirus sykdom; en fremvoksende trussel for atlantisk lakseoppdrett (SALPOX)
    • Laksepox – smittesporing i fisk og miljøprøver, sanering av anlegg og mulig vertikal overføring

    Nylig avsluttede prosjekter relatert til fiskesykdommer

    • Standardisering av AGD-gjellescore – unison gjellescoring basert på data fra eksperimentelle forsøk og felt
    • Triploid laks: Mottagelighet for smittsomme sykdommer
    • Proliferativ gjellesydom hos atlantisk laks
    • Betydning av HPR0-varianten av ILA-virus for utbrudd av sykdommen ILA
    • Yersiniose i resirkuleringsanlegg for laks: Smittesporing, biofilmegenskaper og sanering
    • PRV-PROTect – Studier av piscine orthoreovirus (PRV)-infeksjon i Norsk lakseoppdrett
    • Gjellesykdom i atlantisk laks – studier av multiple faktorer i smittemodeller (Multi- facGillhealth)
    • Parvicapsula pseudobranchicola: Øke kunnskapen og redusere tap
  • Blå mattrygghet og matproduksjon

    Verdens matproduksjon innen akvakultursektoren er etterspurt og øker. Med økt etterspørsel stiger også presset på produksjonssystemer. Dette fører ofte til problemer med sjømattrygghet og biosikkerhet. Nå øker også forventninger til sirkulær økonomi og bærekraft i produksjonssystemene. Norge må som en ledende nasjon innen akvakultur fortsette å opprettholde de høyeste produksjonsstandardene, samtidig som vi skal hjelpe akvakulturlandene under utvikling til å produsere frisk fisk og trygg mat.

    Pågående prosjekter relatert til blå mattrygghet og matproduksjon

    • Kontrollert sirkulasjon av mikrobiomer for bedre matproduksjonssystemer (CIRCLES)
    • Beskyttelse mot hormonforstyrrende forbindelse (ITN nettverk, Horisont 2020)
    • Fremme globale strategier og forståelse for opprinnelsen til ciguatera-forgiftning ved inntak av tropisk fisk (PIRE)
    • Forbedrede bioraffineringsmetoder for produksjon av marine algetoksiner og mikroalge- fiskefôr (MARBioFEED)
    • Første hurtigmetode for presis deteksjon av Listeria monocytogenes (SensiList)
    • Implikasjoner av grønt fiskefôr for forbrukertrygghet – overføring av plantepeptider, naturlige toksiner og bioaktive forbindelser (SafeFish)
    • Belastningsstudier med Listeria monocytogenes for risikovurdering av spesifikke matvarer

    Nylig avsluttede prosjekter relatert til blå mattrygghet og matproduksjon

    • PRV Piscine orthoreovirus og melanin i laksefilét
    • Nye bærekraftige produkter for bekjempelse av Listeria monocytogenes i akvakulturindustrien (InhibioList)