Gyrodactylus salaris er årsaken til gyrodactylose og en infeksjon med G. salaris er listet som F-sykdom i Norge. Forekomst av, eller mistanke om, parasitten skal straks meldes til Mattilsynet.
Smittestoff og smitteveier
I Norge finnes Gyrodactylus salaris i flere ulike genetiske og morfologiske varianter, men alle, med ett unntak, har så langt vist seg å være patogene for alle stammer av norsk atlantisk laks. I andre land er det observert at ulike laksestammer er variabelt mottagelige for parasitten, og i laboratorieforsøk er det vist variabel patogenitet. Denne variasjonen kan forklares med ulik evne hos laksestammene til å iverksette en immunrespons mot parasitten. Vannkvaliteten i enkelte elver kan også være med å regulere parasittpopulasjonen. Varianten av Gyrodactylus salaris som er påvist på røye i Numedalsvassdraget ser ikke ut til å være dødelig for laks. Trolig har parasitten kommet til vassdraget via utsetting av fisk, for eksempel med utsetting av regnbueørret (Oncorhynchus mykiss), men opphavet til parasitten i Numedalsvassdraget er ikke kjent.
Laks (Salmo salar), regnbueørret og røye (Salvelinus alpinus) er mottagelige for Gyrodactylus salaris, mens vanlig ørret (Salmo trutta) er kjent som svært lite mottagelig.
Sykdomstegn
Det er ingen tydelige tegn som skiller fisk med gyrodactylose fra fisk med andre ektoparasittinfeksjoner. Laks med gyrodactylose får ofte et mer hvitaktig utseende på grunn av økt mengde slim på huden og tykkere hud. Tidlig i infeksjonsperioden er det typisk at fisk gnir huden mot underlaget («flashing»), men etterhvert som tallet på parasitter øker, blir fisken mindre aktiv og til slutt apatisk. Parasittene sitter festet med kroker til huden på fisken, og spiser av fiskehuden. Etterhvert som tallet øker, blir det en stor belastning for laksen. Han kan dø, enten på grunn av parasittinfeksjonen eller ved at parasitten disponerer for sekundære sykdommer, som for eksempel soppinfeksjoner. Høye Gyrodactylus salaris-infeksjoner fører til fysiologiske endringer i fisken som kan være dødelige.
Diagnostikk
Molekylærbiologiske metoder (PCR) og morfologi.
Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium (NRL) for fiskesjukdommer og WOAH referanselaboratorium for Gyrodactylus salaris.
Forekomst
Dødelige varianter av Gyrodactylus salaris er påvist på laks i 54 norske vassdrag. I tillegg er parasitten påvist på røye i flere innsjøer i Fustavassdraget i Nordland. En ikke-dødelig variant er funnet på røye i flere innsjøer i Numedalsvassdraget, Buskerud.
Pr. desember 2024 har 6 elver kjent forekomst av Gyrodactylus salaris, 43 elver er friskmelde etter behandling og fem elver er under friskmelding.
Gyrodactylus salaris er innført til Norge minst fire gonger, kanskje flere. Kunnskap om ulike hendelser og genetiske undersøkinger bekrefter dette. Innførselen har skjedd med levende infisert fisk som er blitt importert i ulike sammenhenger og til ulike formål. Primærspredningen har først og fremst vørt til anlegg med fiskeproduksjon, men også direkte til elv.
Parasitten har spredd seg videre fra infiserte anlegg med fiskeproduksjon via transport og utsetting av fisk i andre anlegg og elver, og ved rømming av fisk. Infisert fisk som har vandret i brakkvann mellom elver har ført til at parasitten er spredd videre.
Det er så langt ikke kjent at Gyrodactylus salaris er blitt spredd på andre måter, for eksempel med utstyr som er flytta fra et infisert vassdrag til et anna. Denne spredningsmåten kan likevel ikke utelukkes.
Overvåking
Veterinærinstituttet gjennomfører flere overvåkingsprogram for Gyrodactylus salaris på oppdrag fra Mattilsynet.
I tillegg gjennomfører Veterinærinstituttet epidemiologiske kartleggingsprogram på oppdrag fra Mattilsynet når parasitten blir påvist i nye vassdrag.
Aktuelle overvåkingsprogram:
- Overvakingsprogrammet for Gyrodactylus salaris i anlegg og elvar
- Friskmeldingsprogrammet for Gyrodactylus salaris
- Overvaking av Gyrodactylus salaris i Drammenselva
Tiltak
Norske styresmakter ønsker å utrydde Gyrodactylus salaris i alle vassdrag der en vurderer dette som mulig. Dette blir i hovedsak gjort med rotenon som dreper all fisk og dermed også livsgrunnlaget for parasitten. Rotenon dreper også andre dyr som puster med gjeller, men de fleste dyr har rekolonisert elvene raskt, først og fremst ved at de kommer drivende nedover fra område som ikke er blitt behandla. I Lærdalselva har aluminiumsulfat vært hovedkjemikaliet for å utrydde parasitten. Ved denne metoden blir parasitten drept, mens fisk overlever.
Veterinærinstituttet er ansvarlig for å planlegge, gjennomføre og rapportere de tiltakene som blir satt i gang på oppdrag fra Miljødirektoratet.
