Flere oppdrettere har bidratt i forskningsprosjektet «Biosikkerhetstiltak mot ILA i settefisk» (ILA-SAFE) som startet i 2020 og avsluttes i disse dager. Prosjektet har hatt som mål å forstå mer av forekomsten av ikke-sykdomsfremkallende ILAV HPR0 i settefiskanlegg, hvordan virus kommer inn i anlegg og hva som kan gjøres for å bli kvitt det. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har finansiert prosjektet.
Virus sirkulerer selv etter vask
Prosjektet har vist at ILAV HPR0 sirkulerer i positive anlegg og gir infeksjon i nye fiskegrupper, selv etter nedvask av tanker. Slektskapsundersøkelsene tilsier at samme virusvariant har holdt seg på anlegget over tid, selv om nye introduksjoner ikke kan utelukkes.
-Omfattende tiltak må på plass for å bli kvitt viruset fra anlegg etter introduksjon. Fokus bør derfor være på å minimere risiko for introduksjon. Det er også grunn til å vurdere om nye anlegg kan tilrettelegges bedre for inspeksjon, tømming, vask og desinfisering for å fjerne smittestoffer, sier seniorforsker og prosjektleder Hilde Sindre.
Introduksjon av ILA-virus med sjøvann synes å være sentralt. Personell på et anlegg var tydelig på at viruset var introdusert med inntak av sjøvann, mens på et annet anlegg var oppfatningen at virus kunne være introdusert i forbindelse med spyling med sjøvann.
Prøveuttak over tid viste at grupper av fisk kunne være negative for ILA-virus, men være positive ved senere prøvetaking. Det ble påvist ILA-virus i vannet også når fisken var negativ.
Stressende situasjoner som sortering og flytting kan ha medvirket til at infeksjonen har blusset opp igjen.
Vann og overflateprøver godt egnet
Resultatene fra prosjektet tyder på at gjellesvabre, miljøsvabre og vann kan være vel så godt egnet for å avdekke infeksjon som prøver av gjellevev. Tradisjonelt er vevsprøver undersøkt for ILA-virus. Ved mistanke om ILA og overvåking i restriksjonssoner som opprettes når det er påvist ILA, skal det tas prøver av hjerte- og nyrevev for undersøkelse for ILA-virus.
Ved undersøkelse spesielt for ILAV HPR0, tas derimot prøver av gjellevev fordi ILAV HPR0 først og fremst trives i epitelceller på hud og slimhinner. I begge tilfeller må fisken avlives før prøvetaking, og trent fiskehelsepersonell må ta prøvene.
I ILA-SAFE ble det jevnlig tatt vann og svaberprøver fra overflater i anleggene. På et tidspunkt ble det også tatt gjellevev, gjellesvabre og hudsvabre for å kvalitetssikre svarene. Dette viste god overenstemmelse mellom de ulike prøvetypene.
-Vann og overflateprøver har store fordeler i forhold til de tradisjonelle metodene. De er mye enklere å ta for alle som jobber på anlegg og man slipper å ta livet av fisken, sier Sindre.
ILA-SAFE har flere delprosjekter og har vært en omfattende dugnad hvor flere partere fra næring og forskning har bidratt.
