Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET) offentliggjør i dag sin årlige rapport. Veterinærinstituttet koordinerer arbeidet.

Norge i unik situasjon

Forbruket av antibiotika i norsk husdyrproduksjon er lavt. Landbruks- og matdepartementet har satt som mål at antibiotikabruken i landbruket skal ned med 10 prosent innen 2020. Fra 2013 til 2015 gikk bruken ned med to prosent korrigert for endret biomasse, noe som er i tråd med målet.

- Norge er i en unikt god situasjon angående antibiotikaresistens og forbruk av antibiotika til dyr sammenlignet med andre land. Den aktive norske strategien for å hindre antibiotikaresistens blant dyr og i mat, er så langt vellykket, sier adm. dir. Merete Hofshagen.

Av all antibiotika som brukes i Norge går en tiende del til dyr, mens ni tiendedeler går til oss mennesker. Oppdrettsfisk står kun for 0,5 prosent av forbruket. Salg av veterinære antibiotika til terapeutisk bruk på landdyr var 5850 kilo i 2015. Fra 1993 til i dag gir det en nedgang på 37 prosent for alle landdyr, 39 prosent for produksjonsdyr alene.

Også hva slags antibiotika som benyttes er blitt mer gunstig. Siden 1993 har andelen av smalspektrede og mer treffsikre penicillinpreparater økt fra 19 prosent i 1993 til 59 prosent i 2015. Innslaget av bredspektret antibiotika er slik redusert, noe som demper presset på resistens utvikling.

- Resistensproblemene kan naturligvis vokse om forbruket av antibiotika går opp eller resistente bakterier kommer inn fra andre land. Bare en konstant aktiv tilnærming kan opprettholde Norges gunstige situasjon, sier Hofshagen.

Av de tre typer antibiotika som Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer som kritisk viktige for menneskers helse, er forbruket på dyr lavt i Norge.

Storfe og svin undersøkt

I 2015 ble det undersøkt prøver fra storfe og svin, samt kjøtt fra disse dyreartene. Forekomsten av resistente bakterier hos storfe og svin i Norge er svært lav i internasjonal sammenheng. Resistensnivå måles i bakteriens følsomhet for at antibiotika virker. 2015-tallene viser at 80 prosent av bakteriene fra svin var fullt følsomme for antibiotika. Tilsvarende tall for storfeprøver var 95 prosent. De resistente bakterier en finner er for det meste resistente mot én form for antibiotika, men fullt følsomme for andre typer antibiotika.

Resultatene viste videre at det fortsatt er lite funn av overførbar resistens mot kritiske viktige antibiotika hos både storfe og svin og kjøttvarer fra disse.

- Resultatene bekrefter at den gunstige situasjonen over lang tid i Norge, er stabil, uttaler Hofshagen.

Nesten ikke antibiotika i norsk fiskeoppdrett

Det benyttes svært lite antibiotika i norsk fiskeoppdrett. I det siste har også andelen bredspektret antibiotika gått ned. Salget av veterinære antibiotika til terapeutisk bruk i norsk akvakultur var i 2015 på 273 kg aktiv substans. Dette er en fortsettelse av nedgang året før.

Bør følge kjæledyr nærmere

Salget av veterinære antibakterielle preparater som kun brukes til kjæledyr, har økt med 27 prosent fra 1993 (fra 398 til 436 kg). Det forklares delvis ved at antallet veterinærpreparater til kjæledyr har økt og at vi har flere kjæledyr.

Sammenlignet med 2013 har salget av antibiotika til kjæledyr gått ned med 17 prosent i 2015. Dette må imidlertid tolkes med forsiktighet, da det er indikasjoner på at noe av dette kan forklares med endringer i hva som forskrives. Det bør undersøkes om dette skyldes overgang til antibiotika beregnet for mennesker.  

- Dersom dette er en ny trend vil det jo være svært uheldig, sier Hofshagen.-Kritisk viktige antibiotika for mennesker bør det benyttes minst mulig av til dyr.

Ønsker mer kunnskap om grønnsaker

I 2015 ble det tatt prøver av flere typer salat fra ulike opprinnelsesland til salgs i norske butikker. Av bakteriene som ble oppformert i laboratorium, var 82 prosent fullt følsomme for antibiotika.

- Dette er første gang salat blir undersøkt, og det er svært gode resultater. Selv med bruk av avanserte laboratoriemetoder finner vi lite resistente bakterier og kun indikasjon på overførbar resistens i én tilfeldig prøve. Men i og med at salat spises uten varmebehandling, anbefaler vi videre overvåkning av salat og andre grønnsaker for å skaffe mer kunnskap og følge eventuelle trender, sier forsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.

Hovedfunn fra overvåkingsprogrammet NORM-VET 2015 finner du her. 

Kontaktpersoner:

Adm. dir. Merete Hofshagen, +47 48896395, merete.hofshagen@vetinst.no
Forsker Anne Margrete Urdahl, +47 23216368, anne-margrete.urdahl@vetinst.no
Kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas, 920 80 877, kommunikasjon@vetinst.no

Om Veterinærinstituttet: