Veterinærinstituttet er referanselaboratorie for G. salaris og har diagnostisert parasitten ved hjelp av molekylærbiologiske metoder.

Haakon Hansen ved Veterinærinstituttet er referanseekspert for lakseparasitten G. salaris i OiE og har dermed ansvaret for å bekrefte diagnoser av parasitten for andre land. Veterinærinstituttet mottar årlig prøver fra det svenske overvåkingsprogrammet for G. salaris og står for artsbestemmelsen av de parasittene som sendes inn. Artsbestemmelsene gjøres ved en kombinasjon av morfologisk analyse og molekylær metodikk (PCR og sekvensering). Vanligvis er det to arter, G. salaris og G. derjavinoides (se bilde under), som finnes på laks i vassdrag på den svenske vestkysten. G. derjavinoides er vanlig på laks og ørret i mange vassdrag også i Norge og er, som G. salaris, en art som sannsynligvis har blitt spredt ved flytting og utsetting av fisk.

De siste årene har antallet elver i Norge som er smittet med G. salaris gått ned som følge av en aktiv bekjempelsesstrategi. Totalt har 50 elver vært infisert, men i dag er det kun 7 vassdrag som er smittet (Hytterød et al. 2017). På den svenske vestkysten derimot foregår ingen behandling for å bli kvitt parasitten og det har vært flere påvisninger i tidligere usmittede elver de siste årene, blant annet i Rolfsån i Hallands län, hvor G. salaris ble påvist i 2015 (les mer om den saken hos sportsfiskarna.se).

Nylig mottok Veterinærinstituttet prøver fra den svenske vestkysten, denne gangen fra Kungsbackaån som renner ut omtrent på samme sted som nylig smittede Rolfsån. Det har vært frykt for en spredning til denne elven etter at Rolfsån ble smittet i 2015. Dessverre viser artsdiagnosen at det er  G. salaris, og vi kan dermed konstatere at parasitten fortsetter sin spredning. De genetiske analysene viser videre at parasittene er av samme variant (mitokondrielle haplotype, Hansen et al. 2003) som de som ble påvist i den nærliggende Rolfsån for kort tid siden. Det er dermed grunn til å tro at spredningen mellom disse to elvene har skjedd som følge av vandring av fisk i brakkvannet mellom utløpet av Rolfsån og Kungsbackån da G. salaris kan tolerere saliniteter opp til rundt 20 promille. Det er nå frykt for at parasitten også kan spre seg til elver nord for Kungsbackån, men det antas at spredning til Örekilsälven lengre nord vil stoppes av for høy saltholdighet i vannet.

Veterinærinstituttet samarbeider tett med svenske myndigheter slik at vi har god oversikt over smittesituasjonen på svensk side.

Status per i dag er at kun 7 av de 23 lakseførende vassdragene på den svenske vestkysten er uinfisert og det infiserte vassdraget som ligger nærmest den norske grensa er Göta älv som renner ut ved Göteborg (se kart under).

Referanser

Hansen H, Bachmann L, Bakke TA (2003) Mitochondrial DNA variation of Gyrodactylus spp (Monogenea, Gyrodactylidae) populations infecting Atlantic salmon, grayling and rainbow trout in Norway and Sweden. Int J Parasitol 33:1471-1478

Hytterød S, Darrud M, Mohammad SN, Hansen H (2017) The post-treatment control programme to ascertain freedom from infection with Gyrodactylus salaris in Atlantic salmon 2016. In: Surveillance programmes in Norway Norwegian Veterinary Institute