–Bærekraftig laks forutsetter god fiskehelse og – velferd – i stedet for lus, sår, sykdom og død sa Edgar Brun, avdelingsdirektør ved Veterinærinstituttet. Han satte fokus på fiskehelse som en kritisk faktor under seminaret "Bærekraftslaks?" under Arendalsuka 2024.

Seminaret som var arrangert av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og Veterinærinstituttet hadde fått med foredragsholdere fra ulike felt og med ulike tilnærminger til bærekraft for å få belyst flere sider av hvordan oppdrettsnæringen kan oppnå bedre bærekraft.

Fiskenes helse – en nøkkel til bærekraft

Brun viste til Fiskehelserapportens tall og at høy dødelighet og mye sykdom er en hovedårsak til at oppdrettsfisk i dag er lite bærekraftig. 60 millioner laks dør årlig i sjøfasen. Dette er ikke bare et etisk problem, men også en stor økonomisk byrde for næringen, som kaster bort ressurser på fôr til fisk som aldri når markedet. Brun påpekte at god helse hos akvatiske organismer er grunnleggende for bærekraft, noe som også understrekes av FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk. Han understreket derfor at en bærekraftig laksenæring må ha frisk fisk.

Etiske betraktninger om vekst

Brun utfordret også publikum til å reflektere over vekstbegrepet: «Skal vi ha bærekraftig vekst, eller vekst som er bærekraftig?» Han mente at vi som samfunn må begynne å stille strengere krav til dyrevelferd, og at vi må revurdere tradisjonelle tilnærminger som setter menneskelige behov over dyrets egenverdi. Med stadig økende fokus på helse og velferd, er det på tide at vi tenker nytt.

-Vi er inne i havtiåret. Helse og velferd begynner å bli noe folk krever. Vi har fortsatt denne tradisjonelle vurderinger som ikke er sett fra dyrs egenverdi, men fra menneskets ståsted.

Han viste til Global burden of diseases, et internasjonalet initiativ for å tallfeste helsetap og død og hvordan en må ta innover seg at begrepet bærekraft krever både en etisk, biologisk og økonomisk vurdering og at vi må fange opp det som ikke har med direkte tap å gjøre også når vi vurderer bærekraft, herunder også hvordan oppdrettsnæringen virker inn på miljø og villfisk.

Kan fiskefjøs være en del av fremtiden for norsk landbruk?

Geir Wilhelm Wold, spesialrådgiver i NIBIO, ser på hvordan norske gårdsbruk kan bli en del av løsningen. Wold pekte på nedgang i antall gårdsbruk, samtidig som behovet for å sikre nasjonal matforsyning øker. Han demonstrerte en spennende visjon for fremtidens "fiskefjøs" – landbaserte anlegg der laks kan produseres under bærekraftige forhold. Disse anleggene kan utnytte avfall som gjødsel til jordbruket, noe som kan bidra til en mer sirkulær økonomi.

–Vi kan utnytte avfallet fra fiskefjøset og utnytte dette som gjødsel til jordbruket. I dag finnes 37000 gårdsbruk. Dette er en viktig sektor for kulturbæring og sysselsetting. Vi har kunnskapen, men utfordringer er at vi tenker for sektorbasert.  Vi må se matindustrien som ett og se på samlet investeringsbehov samtidig som vi må lage forenklede tillatelser sa han.

Samproduksjon av laks og grønnsaker – en vinn-vinn-situsjon

Siv Lene Gangenes Skar fra Columbi Salmon presenterte en annen spennende løsning: samproduksjon av laks og grønnsaker, kjent som aquaponi.  I et testanlegg i Evje demonstrerer de hvordan avfallet fra oppdrettslaks kan gjenbrukes som næringsstoffer i grønnsaksproduksjonen.

Konseptet er at plantene henter ut næringsstoffer og renser vannet, men hun poengterte at det ikke er så enkelt og nevner utfordringer med biofilter og rasteknologi. Det er krav om vannkvalitet, temperaturkontroll og balansering av næringsstoffer. Potensiale i fiskeavføring og avfallstoffen er uansett stort. Fra 1,5 tonn fiskeslam kan potensielt gi flere ganger mer med tonn med grønnsaker, fortalt hun og mener vi her har et stort potensiale da dette kan være en kilde til lokale fôringredienser slik at vi unngår import av soya. Hun mener slike anlegg vil være aktuelt på «bløde» kyststripe sør i landet, hvor merder i sjøen ikke er et alternativ. 

Fra problem til ressurs: Verdien av fiskeslam

Gjermund Bahr som er seniorrådgiver i NIBIO fortalte om hvordan det er mulig bruke og å skape verdier fra fiskeslam. Årlig produseres oppdrettsnæringen mange tusen tonn fiskeslam som består av avføring fra fisken samt en del næringsrikt, uspist fôr. Noe av dette samles opp og leverer til Danmark som bruker det til biogassproduksjon. Men han mente at vi må sørge for å hente tilbake disse ressursene. –Vi ikke kan fortsette å hive næringsstoffene ut i havet, sa han.

Han skisserte hvordan fiskeslammet kan utnyttes som fôr til mikroorganismer, til reker, til gjødsel og om ressurs til biogassproduksjon. Han mener svaret til å ta vare på denne ressursen er lukket teknologi i sjø og at prosessering av avfallet må bli en egen industri og gi verdiskapning til diverse typer industri. Slike flytende lukkede anlegg har lave kostnader sammenlignet med landbaserte anlegg, fortalte han.

Veien videre: Lavere dødelighet og sirkulær produksjon

Under den avsluttende samtalen ble foredragsholderne spurt av debattleder Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør ved NIBIO hva som er det viktigste å jobbe for å få til fremover for å øke bærekraften i oppdrettsnæring og hva som er mulig å få til.

Edgar Brun understreket at reduksjon i dødeligheten blant laksen er en av de største mulighetene for forbedring. Samtidig presiserte han at vi må endre holdningen til produksjonsdyr og anerkjenne deres egenverdi.

Når det gjelder kombinasjonen av landbruk og akvakultur, var det enighet om at Norge har potensial til å bli en stor produsent av både laks og grønnsaker, men det krever at vi ser hele matindustrien under ett og utvikler mer effektive og sirkulære løsninger.

Chat GPT er brukt til hjelp i produksjon av denne artikkelen